Hva er helsefremmende oppvekst?

- Vi er en av fem kommuner i program for folkehelsearbeid i Troms fylke, forteller koordinator Stine-Lise Paulsen i Senja kommune. Utviklingsarbeidet i HOPP, skal bidra til å fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet. Barn og unge er en viktig målgruppe.

Denne artikkelen er over 1 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Prosjektet helsefremmende oppvekst i Senja, forkortet til HOPP, har fokus på sunt kosthold, fysisk aktivitet, forebygging framfor reparasjon og kompetanseheving av ansatte.

Starter opp kurs i Trygghetssirkelen

- HOPP er en satsing som startet i 2019 og vil i alle fall vare fram til 2025, sier Stine-Lise Paulsen.

Hun jobber med prosjektet i samarbeid med Inger-Lise M. Tøllefsen, rådgiver i Barne- og familietjenesten og nytilsatt folkehelsekoordinator i Senja kommune, Kim Rist, som også bidrar inn i HOPP-prosjektet.

I arbeidet med helsefremmende oppvekst i Senja, er det flere tiltak rettet mot barn og unge.

Nederst, Inger-Lise M. Tøllefsen, rådgiver i Barne- og familietjenesten, Stine-Lise Paulsen, HOPP-koordinator  og nytilsatt folkehelsekoordinator i Senja kommune, Kim Rist.

- Ett av HOPP-tiltakene som har vært gjennomført, er en utprøving av fireårskontroll i fire barnehager. Dette var et samarbeid mellom helsesykepleierne, fysioterapeut, avdelings- og virksomhetsledere, forteller Tøllefsen.

Helsestasjonen er i oppstartsfasen med foreldreveiledning. Og kurs i Trygghetssirkelen (COS-P) starter opp for første gang i slutten av august i år, på helsestasjonen på Finnsnes, sier hun.

Forstå grunnleggende trygghetsbehov

- Trygghetssirkelen er et universalforebyggende tiltak for foreldre, sier Inger-Lise M. Tøllefsen. Det vil si at tiltaket skal benyttes av og nå alle foreldre, ikke bare brukes der vi allerede vet at familiene strever.

- Målet er å fremme trygg tilknytning mellom barn og omsorgspersoner, poengterer Stine-Lise Paulsen.

Kurset skal øke foreldrenes evne til å forstå barn sine grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og selvstendighet, slik at trygghetsfølelsen og selvforståelsen øker, forklarer koordinatoren.

Etablerer nettverksgruppe

- Vi har vært ute i seks ulike skoler og gjennomført workshop i HOPP-læring, sier Stine-Lise Paulsen.

Det er en undervisningsmetode hvor vi kombinerer fysisk aktivitet med læring, og er ett av flere tiltak innen fysisk aktivitet, sier Paulsen.

Barnehagene har fått tilbud om digital workshop i barnedans, med danselærer fra kulturskolen i Senja kommune. Ansatte fra flere barnehager deltok.

- I tillegg har vi etablert en nettverksgruppe med kontaktperson for HOPP fra hver barnehage, fortsetter hun.

På nettverksmøtene kan de diskutere problemstillinger og utveksle erfaringer i forhold til arbeidet med tiltakene.

Fortsetter med skolemåltid

- Vi har utarbeidet retningslinjer for innkjøp og servering av mat i barnehagene, forteller Inger-Lise M. Tøllefsen. Disse følges opp av alle barnehagene og har vært revidert i samarbeid med ansatte og foreldre.

Dette skoleåret har fem barne- og ungdomsskolene vært med på utprøving av skolemåltid, fortsetter hun.

Skolene legger selv opp måltidene etter egen kapasitet, men måltidene skal være i tråd med kostrådsanbefalingene fra Helsedirektoratet.

Alt fra frukt og brødmåltid til varm lunsj serveres. Som en del av utprøvingen av skolemåltid gjennomføres det spørreundersøkelser for å evaluere og hente ut informasjon.

- Dette gjøres i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge og UiT Norges arktiske universitet, sier Tøllefsen,

Vi fortsetter med utprøving av skolemåltid. Og har fått en del søkere som ønsker å være med fra høsten 2022, avslutter hun.

Mer informasjon