Gjennom denne helhetlige omstillingen ønsker vi å sikre, at kommunen vår både kan håndtere fremtidige utfordringer og beholde handlingsrommet til å fatte egne beslutninger om retningen videre.
Målet er å balansere hensynet til nødvendig økonomisk kontroll med behovet for å ha gode tjenester til våre innbyggere.
Senja kommune står foran store endringer i befolkningssammensetningen. Antallet innbyggere over 80 år vil dobles de neste tiårene, og vi får en betydelig økning i andre eldre aldersgrupper.
Det betyr at vi i framtiden vil ha flere innbyggere som trenger helse- og omsorgstjenester, men mindre arbeidskraft tilgjengelig for å levere dem.
Informasjon om delprosjekt omstilling helse og omsorg 2025-2030
Senja kommune står foran store endringer i årene som kommer. Antallet eldre vil øke kraftig – spesielt i aldersgruppen over 80 år. Samtidig blir vi færre i yrkesaktiv alder.
Det betyr at vi i framtiden vil ha flere innbyggere som trenger helse- og omsorgstjenester, men mindre arbeidskraft tilgjengelig for å levere dem.
Kommunestyret har vedtatt at vi skal starte en helhetlig omstilling av helse- og omsorgstjenestene.
Det innebærer at vi i tiden framover skal se på hvordan vi kan bruke ressursene bedre, tilpasse tjenestene til framtidens behov og samtidig beholde kvaliteten.
Viktige punkter
- Målet er å sikre at alle innbyggere får gode og trygge tjenester – også i framtiden.
- Omstillingen handler ikke om å redusere tjenestene, men om å organisere dem på en mer bærekraftig måte. Vi vil fortsatt ha behov for like mange – og trolig flere – ansatte, og medarbeidernes kompetanse og erfaring er helt avgjørende for at vi skal lykkes.
- I dag har vi i realiteten for mange sykehjemsplasser sett opp mot behovet. Samtidig mangler vi tilbud i andre deler av innsatstrappa – for eksempel omsorgsboliger og fleksible tjenester, som gjør det mulig for flere å bo hjemme lengst mulig. Dette skaper ubalanse i tjenestene våre, og gjør at ressursene ikke alltid brukes der de trengs mest.
- Om vi fortsetter å drive tjenestene på samme måte som i dag, vil vi verken ha nok folk eller økonomi til å møte framtidens behov. Derfor må vi tenke nytt.
- Gjennom hele prosessen skal vi lytte til innspill fra ansatte, avdelinger og referansegruppen. Det endelige vedtaket om framtidig struktur skal fattes av kommunestyret senhøstes
09-2025 Mandat prosjektgruppe omsorgsentermodell Senja (PDF, 92 kB)
Kommunestyret i Senja fattet 26. juni 2025, vedtak om et helhetlig omstillingsprogram (sak 39/2025). En helhetlig utredning legges fram i kommunestyremøte 18. desember 2025.
- Utredningen bygger på Helse- og omsorgsplanen 2024-2040 og skal gi et solid grunnlag for framtidige beslutninger om struktur og tjenesteinnhold i distriktene. Målet er å skape bærekraftige tjenester, med riktig kompetanse og ressursbruk, samtidig som kvalitet og nærhet til innbyggerne ivaretas.
- Kjernen i arbeidet er utviklingen av omsorgssentermodellen – «Levende hus» – på Skaland, Gryllefjord, Stonglandseidet, Sifjord og Rossfjord.
- Dette innebærer en gradvis omstilling fra tradisjonelle sykehjem til fleksible omsorgssentre, der bygningene tas i bruk til ulike formål på tvers av generasjoner og sektorer. Samtidig skal det høyspesialiserte institusjonstilbudet samles på Finnsnes gjennom etableringen av et sykehjem med 90 plasser.
- Arbeidet er organisert i flere delprosjekter, som samlet dekker hele tjenesteområdet. Det gjelder institusjonene i distriktene, hjemmebaserte tjenester, psykisk helse og rus, sykehjemmet på Finnsnes, tildeling og støttefunksjoner, samt en egen omstilling av organisasjonen.
- I tillegg inngår en vurdering av allmennlegetjenestens framtidige struktur, herunder utekontorene i distriktene.
- Utredningen skal levere anbefalinger for modell og organisering ved hver lokasjon, plan for gradvis reduksjon av sykehjemsplasser i perioden 2025–2030, og en kartlegging av bemanning og kompetansebehov.
- Den skal tydeliggjøre hvilke tjenester som skal ytes lokalt, hvilke som skal sentraliseres, og hvordan nye kompetansefunksjoner kan tilføres distriktene.
- Gevinstrealisering må beskrives både på kort og lang sikt, inkludert investeringsbehov og forslag til finansiering.
- Vi skal utarbeide en helhetlig prosessplan med tidslinje, milepæler og risikovurdering, som sikrer en trygg overgang for både brukere og ansatte.
- Som en del av kunnskapsgrunnlaget skal erfaringer fra hybridmodellen på Skaland og omstillingen i Gryllefjord vurderes.
Arbeidet skal gjennomføres etter prinsippene om helhet og sammenheng i tråd med kommunens samlede omstillingsprogram, økonomisk og faglig bærekraft, aktiv medvirkning fra ansatte, brukere og lokalsamfunn, og en tydelig satsing på kompetanse og innovasjon.
Trygg overgang for brukere og ansatte skal ligge fast som grunnforutsetning.
En helhetlig utredning legges fram i kommunestyremøte 18. desember 2025.
Vi har invitert følgende representanter til å delta i referansegruppe (PDF, 105 kB):
- Eldrerådet
- Rådet for personer med funksjonsnedsettelser
- Pensjonistforening
- Demensforening
- Grendelag i Senja kommune
- Sykehjemsopprørsgruppa
Høsten 2025 vil hovedfokus være å utarbeide kunnskapsgrunnlag, prosessplan og anbefalinger til kommunestyrets behandling i november.
Dette innebærer kartlegging av dagens organisering, økonomiske rammer, bemanning og kompetanse, samt innhenting av erfaringer fra hybridmodell på Skaland og den pågående endringen i Gryllefjord.
I samme periode skal det gjennomføres dialogmøter med ansatte, tillitsvalgte og lokalsamfunn i de fem lokalsentrene.
- Utarbeide kunnskapsgrunnlag og detaljert prosessplan
- Videreføre arbeid med vedtak om omhjemling av Gryllefjord
- Evaluering hybridmodell Skaland
- Herunder vurderingsgrunnlag for hva «levende hus» skal innebærer i Senja kommune
- Dialog med ansatte, tillitsvalgte og lokalsamfunn
Dialogmøtene arrangeres på sykehjemmene i distriktene i uke 38-41 kl.1700/1730, som følger:
Stonglandet Sykehjem 18.9.25 Breidablikk samfunnshus, Skaland 23.9.25, utsatt til 9. oktober på grunn av værforhold, Flerbrukshuset, Rossfjord 24.9.25, Løven kulturhus, Gryllefjord 7.10.25. Sifjord sykehjem 8.10.25.
Vedtak i kommunestyret
Vedtak i kommunestyret 6. november 2025. Kommunedirektøren har meddelt ordfører, at hun dessverre ikke ser det som realistisk å levere en forsvarlig utredet sak til kommunestyremøtet i november. Hun har derfor bedt om å få fremme saken til kommunestyremøte 18. desember 2025.
Arbeidet med omstilling av helse- og omsorgstjenestene i Senja kommune skal følge en trinnvis framdrift som sikrer både helhet og forutsigbarhet.
Gjennom hele perioden skal det legges opp til faste milepæler for politisk behandling og evaluering.
- Uke 37–39: Etablering av styrings- og prosjektgruppe, referansegruppemøter, dialogmøter i lokalsentrene, første informasjons- og drøftingsmøte med tillitsvalgte
- Uke 40–42: Innsamling kunnskapsgrunnlag, evaluering Skaland, workshops omsorgssentermodell, økonomiske beregninger
- Uke 43–46: ROS-analyse, analyser ferdigstilles, prosjektutkast og høring (referansegruppe, HTV/HVO)
- Uke 47–49: Innspillsfrist, behandling i formannskap og utredning av politiske spørsmål
- Uke 50–51: Ferdigstilling og behandling i kommunestyret 18. desember 2025.
I 2026 skal de første konkrete omstillingstiltakene iverksettes, inkludert «Levende hus» i i tråd med vedtak fra kommunestyret.
Samtidig skal strukturen for hjemmebaserte tjenester og psykisk helse og rus organiseres i tråd med de nye modellene.
- Endelig omhjemling Gryllefjord og lokasjon 2
- Vurdering av hjemmebaserte tjenester og psykisk helse/rus-tjenesten
I perioden 2027
For hver lokasjon etableres en konkret modell for omsorgsboliger og lokale tjenester, og ressursene i hjemmetjenesten styrkes for å møte behovene. I denne fasen vil det også bli nødvendig med investeringer i bygg og utstyr, samt innfasing av velferdsteknologi og digitale løsninger.
- Endelig omhjemling lokasjon 3 og 4
- Styrking av hjemmetjenesten
I perioden 2028
Endelig omhjemling av lokasjon 5.
Spørsmål og svar om omstilling i helse og omsorg
Vi er takknemlige for engasjementet rundt omstillingen som kreves i helse og omsorg i Senja kommune. Spørsmålene har vi per dags dato fått fra medarbeiderne våre, på dialogmøtene vi har hatt med innbyggerne i høst, fra ulike interessentgrupper og politikere i utvalg for helse og omsorg. Samtidig gjør vi oppmerksom på at delprosjektet er i startfasen. En helhetlig utredning legges fram i kommunestyremøte 18. desember 2025. Ta gjerne kontakt, om du har innspill underveis i prosessen. For at alle skal få tilgang til både spørsmål og svar, har vi samlet dem her:
Trinnvis over maks 4 år med tydelige milepæler, risikostyring og evaluering.
Oppnådd effekt både for økonomi og ressursstyring og tjenesteinnsats skal foreligge innen utgangen av 2029.
Institusjon defineres etter helse- og omsorgstjenesteloven:
Døgnkontinuerlig pleie/omsorg, tilsynslege, full kost/losji og vederlag etter forskrift. Høy medisinsk/pleiefaglig intensitet og skjermingsmuligheter.
Medisinskfaglig behov for sykepleiekompetanse også på natt, samt høyt behov for legevurdering og kompleks medisinsk behandling.
Sykehjem er tjeneste for kompleks lindring, behandling og trygghet i livets siste fase.
Bolig som defineres etter husleieloven, med tjenester, inklusive mulighet for døgnkontinuerlige, levert av kommunen (vedtak- og punktvis, bemannet base/tilstedevakt, responstjeneste).
Beboer betaler husleie, strøm, mat og øvrige fellesutgifter.
Helse- og omsorgstjenester ytes etter vedtak. Riktig for personer med store, men mer forutsigbare hjelpebehov og som kan bo i egen bolig med tett oppfølging.
Både ja og nei. Sykehjemmenes bygg skal bestå og ansatte skal fortsatt jobbe i bygget og innbyggere skal fortsatt motta tjenestetilbud i dagens bygg og med dagens kompetanse.
Driftsmodellen sykehjem avvikles og driftsmodellen HDO iverksettes. Det er ikke vedtatt å legge ned sykehjem som tjeneste.
Det er vedtatt å tilpasse antallet sykehjemsplasser til behovet og å etablere flere HDO-plasser der det gir bedre kvalitet og ressursbruk. Enkelte sykehjem kan få endret funksjon/omfang over tid, men akutt nedleggelse/stengning er ikke vedtatt.
Hvorfor vises det til 200 sykehjemsplasser i 2024, når det reelle tallet var 172?
- Det vises statistisk i 2024 KOSTRA tall til 200 institusjonsplasser. Dette innbefatter de 8 flere plassene som da var på Gryllefjord sykehjem, samt BRA og avlastningsplassene vi nå har midlertidig stengt i Rossfjord.
- Det faktiske institusjonsplasstallet for sykehjem i Senja kommune er i dag 172. 90 på Finnsnes sykehjem og 82 plasser i distrikt. Omstillingen tar sikte på å omstille 82 plasser til inntil 60 HDO.
Bør man i statistikkene legge sammen sykehjemsplasser og HDO-boliger for å gi et mer rettvisende bilde av tjenestetilbudet?
Statistikkene skapes på kriterier i KOSTRA og SSB og er utenfor vår styring.
Hvordan kan kommunen forsvare å si at man kan redusere bemanning og samtidig gi bedre tjenester, når dagens sykehjemspasienter allerede får den hjelpen de har krav på?
Vi reduserer ikke omsorg, vi reduserer institusjonsandel der det er faglig forsvarlig, og flytter personell og kompetanse til tjenester nærmere brukeren (HDO og hjemmebaserte/ambulante tjenester).
Dette er i tråd med nasjonale føringer om «riktig hjelp på riktig sted», Bo trygt hjemme-reformen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Målet er bedre kvalitet for innbyggerne, samtidig som vi bruker en knapp helsepersonell-ressurs klokere.
Hvor mange sykepleiere/vernepleiere er ansatt pr. pasient ved de seks sykehjemmene i kommunen (årsverk fordelt på pasienter)?
- Finnsnes Sykehjem: 107.25åv / 90 pas = 0,83 åvpp.
- Finnsnes Sykehjem spl/vpl: 29.03åv / 90 pas = 0.32åvpp
- Gryllefjord Sykehjem: 11.86åv / 6 pas = 1.97åvpp
- Gryllefjord Sykehjem spl/vpl: 3åv / 6pas = 0.50åvpp
- Rossfjord Sykehjem: 24.58åv / 26pas = 0.94åvpp
- Rossfjord Sykehjem spl/vpl: 7.50åv / 26pas = 0.28åvpp
- Sifjord Sykehjem: 17.76åv / 14 pas = 1.26åvpp
- Sifjord Sykehjem spl/vpl: 5åv / 14 pas = 0.45åvpp
- Skaland Sykehjem: 14.53 åv / 12 pas = 1.21 åvpp
- Skaland Sykehjem spl/vpl: 3.31åv / 12 pas = 0.27åvpp (server + 8 Natt)
- Stonglandet Sykehjem: 25.61 / 22 pas = 1.16åvpp
- Stonglandet Sykehjem spl/vpl: 7.60åv / 22 pas = 0.34åvpp
Har fordelingen av kompetanse (sykepleiere) mellom sykehjemmene i distrikt og sentrum endret seg de siste to årene?
Vi ser en tydelig nedgang i sykepleierkompetansetilgang generelt.
Hvor er de 50 vakante stillingene som kommunen hevder kan fjernes i en omstilling?
Vakante årsverk ligger i sykehjemmene og hjemmetjenesten i distrikt og de fleste er årsverk i turnover.
Hvor mange vakante stillinger er det på Rossfjord, Sifjord, Skaland og Stonglandet sykehjem?
17.65 årsverk
Hvor mange stillinger totalt mener kommunedirektøren kan fjernes og likevel dekke dagens pasienters behov?
For å dekke fremtidens behov vil kommunen kunne redusere med 50 årsverk
Hvor mange søknader om sykehjemsplass er under behandling (ikke bare venteliste)?
Søknader til sykehjemsplass varierer, og ett uttrekk vil kun gi et øyeblikksbilde. Senja kommune har stort sett mellom 0 og 5 søknader inne til enhver tid. Det betyr at det er uker uten søknader og uker med inntil 5 søknader.
Søknad på plass betyr ikke at du er berettiget plass. Avslag på søknad betyr at du får tjenestetilbud i annen form, for eksempel hjemmetjeneste, avlastning, rehabilitering, omsorgsbolig eller annet.
Hvor mange står på venteliste for støttekontakt i dag (gitt at det tidligere har vært lang ventetid)?
Vi har per tiden cirka 70 søkere til støttekontakt ordningen. Det er 145 personer som mottar støttekontakt.
Informasjon fra Helse Norge om støttekontaktordningen.
Målet er ingen oppsigelser.
I en tid og fremtid hvor tjenesteområdet skriker etter ressurser og kompetanse er det uaktuelt å vurdere oppsigelser. Vi trenger alle som kan og vil jobbe i tjenesten. Vi trenger at arbeidskraften ønsker å utdanne seg og videreutdanne seg.
Planen bygger på naturlig avgang, rekruttering til riktige enheter, intern mobilitet og kompetanseløft. Eventuelle endringer skjer i tråd med regelverk og avtaleverk, med medvirkning fra tillitsvalgte.
Nei, de som jobber i dag på de lokale sykehjemmene må ikke flytte til annen geografisk lokasjon.
De ansatte må derimot belage seg på å jobbe mer utadrettet mot hjemmebasert omsorg. Det kan bety å både jobbe inne på dagens sykehjem, omstilt til omsorgsbolig og ute i innbyggernes hjem og øvrige omsorgsboliger.
Omstillingen planlegges gjennomført med nedstyring og nedtrekk i vakanser og naturlig avgang og effektueres i en omstillingsperiode hvor også bemanningsplaner tilpasses omstillingen.
Ved behov for endret tjenestested skjer dette planlagt, i dialog med den enkelte og tillitsvalgte. Ambisjonen er lokal tilstedeværelse i omsorgssentrene.
Ja. Sykepleiere er helt sentrale også i heldøgns omsorgsbolig (HDO) og bemannede tjenester.
Modellen forutsetter riktig kompetansemiks (sykepleier, vernepleier, helsefagarbeider, ergoterapeut/fysioterapeut m.fl.) og tydelig ansvarslinjer (tjenesteansvarlig sykepleier, kliniske team og responstjeneste).
Tilsynslegeordningen i sykehjem videreføres iht. lov/forskrift.
For heldøgns omsorgsbolig (HDO) organiseres legetjenester primært via fastlegeordningen, kombinert med ambulerende tjenester/avtalt legetid ved omsorgssenter der det er hensiktsmessig.
I sykehjem: som i dag, via tilsynslege.
I heldøgns omsorgsbolig (HDO): Via fastlege, med planlagte besøk, «hjem-til-senter»-tjeneste og digitale løsninger der det passer. Sykepleier i senter koordinerer.
For heldøgns omsorgsbolig (HDO)-beboere, brukes fastlegebesøk på senter, ambulerende lege, Pasientreiser der kriteriene er oppfylt og praktisk bistand/skyss etter individuell vurdering.
Målet er minst mulig reisebelastning for pasientene.
Lokal geografisk beredskap defineres av kompetanse satt sammen i akuttkjeder.
Beredskap er ikke definert til struktur, men kompetanse. Hvis kompetansen finnes, finnes også mulighet for beredskap.
Vakansene finnes i dag i sykehjem og hjemmetjeneste i distrikt.
Tjenesteomstilling i øvrige tjenester vil prosjekteres fortløpende i takt med helhetlig omstilling i tråd med HO planen.
Vakansene vil øke i takt med nedgangen på tilgjengelig arbeidskraft og naturlig avgang.
Det vet vi ikke enda. Analyse for transformasjonsbehov pågår, og kan hende vil måtte pågå videre i 2026 for større nøyaktighet.
Demensomsorgen styrkes.
Omsorgssentrene skal ha tilrettelagte enheter (skjermede HDO/BOA) med kompetanse, aktivitet og miljøbehandling. Flytting vurderes individuelt og bare når det er faglig riktig.
Da vurderes og tildeles sykehjemsplass etter gjeldende kriterier.
Innsatstrappa viser tjenestene som tilbys per i dag, når behovet øker.
Senja kommune tar et vederlag basert på beboerens inntekt.
Hovedregelen er at kommunen kan kreve inntil 85 prosent av inntekten som overstiger folketrygdens grunnbeløp, og 75 prosent av inntekten under grunnbeløpet, etter fradrag av et fast fribeløp (som er 10 450 kroner i 2025).
Egenandelen skal ikke være høyere enn at beboeren har et minimumsbeløp til eget bruk.
Beregning av egenandel
Kommunen kan kreve inntil 85 prosent av inntekt over folketrygdens grunnbeløp (1 G).
Kommunen kan kreve inntil 75 prosent av inntekt under 1 G.
Det trekkes fra et fast fribeløp fra den samlede inntekten. For 2025 er dette fribeløpet 10 450 kroner.
- Minimumsbeløp til beboeren:
Betalingen kan ikke overstige et beløp som etterlater beboeren med minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (1 G) pluss fribeløpet.
· Hva regnes som inntekt?
- Pensjonsutbetalinger og andre trygdeytelser
- Tjenestepensjon
- Leieinntekter
- Renter og annen avkastning av formue, som aksjeutbytte
Eksempel på forenklet regnestykke tenkte satser:
- Kompetanse- og karriereløp
- Heltidskultur og smartere turnus – styrket stabilitet og grunnturnus
- Praksisløp/lærlinger/rekruttering
- Styrket tverrfaglighet
- Velferdsteknologi og Digital hjemmeoppfølging (DHO)
Nei. Omsorgssentermodellen legger opp til tilbud nært folk. Pasienter flyttes ikke kollektivt.
Eventuelle endringer skjer individuelt vurdert, forsvarlig og planlagt, og med pasientene og pårørendes medvirkning.
Fremtidige pasienter med konkret behov for sykehjem etter nye tjenestekriterier for institusjonstilbud, vil måtte få tilbud på Finnsnes sykehjem.
Målet er at flest mulig skal klare å bo hjemme lengst mulig og at omsorgssenter skal kunne møte for høyest mulig kompetansebehov.
Nei – det foreligger ingen planer om å utvide institusjonskapasiteten på Finnsnes de neste 5 årene.
Finnsnes sykehjem vil også inngå i tjenestekriterierevisjonen Q12026. Kapasitet på Finnsnes vurderes i sammenheng med hele strukturen og befolkningsutviklingen.
Det håper vi at kommunen skal kunne gjøre hvis behov.
I sentrum er det høyere tilgang på utleie og leiligheter som lettere tilpasses et liv med behov for en flate. Ny boligplan er under utarbeidelse og vil omfatte også lokalsentrene.
Planen vurderer samlet behov i hele kommunen. Lokalisering styres av behov, tomter, driftsevne og nærhet til tjenester. Finnsnes inngår i helheten.
- Hva er kostnadene per plass (KPP) med heldøgns omsorgstjenester, etter utgiftstype, for ulike institusjoner (FBAS, Fristad, Rossfjord, Sifjord, Gryllefjord, Skaland, Stonglandet, Finnsnes) i perioden 2021–2024?
- Har KPP for omsorgsboligene på FBAS endret seg de siste årene sammenlignet med sykehjem (tidligere vist som dyrere enn Rossfjord)?
- Hva er den økonomiske forskjellen på å drifte en sykehjemsplass (eks. Rossfjord) vs. en plass på FBAS?
- Kan kommunen bekrefte hvor mange sykepleiere/vernepleiere som faktisk er i jobb ved hvert sykehjem per september 2025 (eks. tall Sykehjemsopprøret selv har registrert for Skaland, Gryllefjord, Stonglandet, Rossfjord, Sifjord – og de etterspør Finnsnes)?
Se svar i tabellene under:
Tabell 1 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 1 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 2 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 2 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 3 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 3 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 4 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 4 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 5 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 5 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 6 Kompetansefordeling i institusjonstjenesten:
Helse 6 Kompetansefordeling i institusjonstjenestenTabell 7 Vakanseoversikt:
Tabell 7 VakanseoversiktTabell 8 Vakanseoversikt:
Tabell 8 VakanseoversiktTabell 9 Bruk av innleid arbeidskraft:
Tabell 9 Bruk av innleid arbeidskraftTabell 10 Bruk av innleid arbeidskraft:
Tabell 9 Bruk av innleid arbeidskraft