Flyktninghelsetjenesten

Flyktninghelsetjenesten er en deltjeneste under helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen.

Illustrasjon, Shutterstock, lisens

Hovedoppgaven til flyktninghelsetjenesten er å bidra til at personer som kommer til kommunen får en god og trygg start i møte med helsevesenet. 

Hva gjør Flyktninghelsetjenesten

Tjenesten følger opp både flyktninger, personer som kommer gjennom familiegjenforening og arbeidsinnvandrere. De har også ansvar og oppfølging av asylsøkere på mottak i kommunen.

Flyktninghelsetjenesten er en bro inn i systemet – ikke et system som personen skal være avhengig av over tid.

  • En viktig del av arbeidet er helsekartlegging. De går blant annet gjennom tidligere sykdommer, vaksinasjonsstatus og behov for videre oppfølging, og følger opp tuberkuloseundersøkelser der det er aktuelt.
  • På grunn av språkbarrierer og manglende kjennskap til det norske systemet, blir Flyktninghelsetjenesten også en viktig støtte i helt praktiske ting. De kan for eksempel hjelpe med å bestille legetimer, bruke Helsenorge, fylle ut skjemaer og forstå informasjon fra helsevesenet og hjelpe til med henvisninger videre og har oppfølgingssamtaler ved behov.
  • Undervisning og informasjonsarbeid knyttet til migrasjonshelse, og bidrar på temadager med blant annet informasjon om prevensjon, kosthold og sikring av barn i bil.
  • En stor del av arbeidet er også administrativt, og dette er kanskje noe av det som er minst synlig. Det går mye tid til forarbeid og etterarbeid rundt helsesamtalene. De bestiller tolk, sender innkallinger, fyller ut og følger opp skjemaer, innhenter og etterlyser journaler og sender journaler videre når personer flytter. Tjenesten bruker også tid på å forberede henvisninger og sørge for at nødvendig informasjon kommer videre til riktig tjeneste.
  • Samarbeider tett fastleger, jordmor, psykisk helse, NAV og andre kommunale tjenester. For barn samarbeider tjenesten også med helsestasjon, skolehelsetjeneste, skole og barnehage.

En viktig del av jobben er å bidra til at personen etter hvert kan benytte de ordinære tjenestene på lik linje med andre innbyggere.