Fv. Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Senja kommune og innlederne i møtet, Leif Pedersen, leder i Senja og Midt-Troms sameforening og Truls Nilsen, konservator, Midt-Troms museum. Alle foto: Senja kommune

Ordfører Geir-Inge Sivertsen sammen med administrasjonen i kommunen, inviterte derfor til et åpent møte for å få mer kunnskap og dialog om interesser og utfordringer. 

Dette er også en del av arbeidet med revidering av kommuneplanens Samfunnsdel.

– Vi så fram til å lære mer om det samiske i kommunen og starte dialogen, sier Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Senja kommune, som er glad for alle som tok turen denne kvelden.

Dialogen var god, og både kommunen og de som møtte opp utvekslet nyttig informasjon. 

Få mer kunnskap

I Senja kommune er det 210 personer som står i samemanntallet, men ellers er det lite kunnskap om dagens samiske befolkning. 

Over 20 deltakere møtte opp, i tillegg til innledere, ordfører og representanter fra administrasjonen i Senja kommune.

Midt-Troms museum og Senja og Midt-Troms sameforening innledet møtet. Deltakere fikk en kort innføring i bakgrunnen til samisk befolkning. 

I Senja kommune er det blant annet etterkommere etter svenske reindriftssamer og det har vært en eldre sjøsamisk bosetting.

Fikk innspill

– Vi fikk også en del innspill og det ble også gjennomført gruppevis drøfting om ulike tema, forteller Sigrid Stangnes, kommuneplanlegger, Senja kommune.

I diskusjonsgruppene kom det blant annet fram, at kunnskapen om det samiske grunnlaget i kommunen er relativt fragmentert og ufullstendig.

Innspillene som kom i møtet, blir tatt med videre i arbeidet fram mot ferdig revidering av kommuneplanens Samfunnsdel. 

Følgende ble notert:

• Flere opplever det vanskelig å stå fram som samisk. Mange har vokst opp med mobbing og skam knytta til det samiske. Hvordan kan man fjerne eller redusere denne skammen? Viktig å styrke den samiske identiteten.
• Det bør arbeides aktivt med formidling av den samiske kulturen i Senja kommune til barn og unge. Barnehager og skoler trenger kunnskap om hva som kjennetegner den lokale samiske kulturen.
• Senja kommune bør identifisere seg som en samisk kommune med skilting på begge språk.
• Kunnskapen om det samiske grunnlaget i Senja kommune er relativt fragmentert og ufullstendig. Vi vet særlig lite om de tidligste bosettingene. Det er behov for mer kunnskap om den samiske kulturen i Senja kommune.
• Næringsinteresser til den samiske befolkninga i Senja kommune er tradisjonelt knytta til ulike næringer – ikke bare reindrift. Det har vært tradisjon for landbruk og fiske, samt duodji og handverk.
• Det norske og det samiske er tett sammenvevd, det er vanskelig å skille. Det er for eksempel tradisjon å høste av naturen, gjennom jakt, fiske og sanking av mat.