Kari H. Slaattelid, Senja kommune

Senja kommune står foran noen krevende år. Ikke først og fremst fordi vi mangler ressurser, men fordi vi over tid har utviklet et misforhold mellom de inntektene vi kan forvente å ha, og de utgiftene vi har forpliktet oss til, sier Stine Jakobsson Strømsø, kommunedirektør i Senja kommune.

Dette er ikke en situasjon som har oppstått over natten, og det er heller ikke en utfordring som er særegen for Senja. 

Kommune-Norge er i endring, og de økonomiske, demografiske og strukturelle forutsetningene for å drive kommunale tjenester er vesentlig annerledes enn for bare få år siden.

Betydelige utfordringer

Kommunene har et omfattende samfunnsoppdrag. 

– Vi skal sikre gode oppvekstsvilkår, gi innbyggerne nødvendige helse- og omsorgstjenester, utvikle lokalsamfunnene våre og legge til rette for næringsliv og bosetting. Samtidig skal vi forvalte fellesskapets ressurser på en måte som gjør at vi også i fremtiden kan ivareta disse oppgavene, sier Stine Jakobsson Strømsø. 

Det siste er kanskje den viktigste forutsetningen for alt det andre, og det er nettopp her vi nå har en betydelig utfordring.

Senja kommune har årlige inntekter på om lag 2,1 milliarder kroner. Det er mye penger, men gitt at utgiftene våre er ca 2,2 milliarder, representerer det et stort gap mellom samlede inntekter og utgifter. 

Vi har en høy gjeldsbelastning, og kostnadene til renter og avdrag har økt fra om lag 100 millioner kroner i 2020 til 227 millioner kroner i 2027. Kostnader til renter og avdrag har økende grad begrenset vårt økonomiske handlingsrom. 

Samtidig gir endringene i befolkningssammensetningen oss utfordringer. 

– Vi får færre barn, flere eldre og en utvikling i tjenestebehovene som ikke nødvendigvis følger de samme geografiske og organisatoriske mønstrene, som tjenestene våre er bygget opp rundt, forklarer hun.

Vurdere organisering og tjenester

Inntektssystemet for kommunene er innrettet slik at overføringene i stor grad skal følge befolkningens sammensetning og beregnede behov. 

Når barnetallet går ned, reduseres også deler av inntektsgrunnlaget vårt. Utfordringen er at kostnadene ikke lar seg redusere i samme takt. 

– Jeg mener  vi derfor må erkjenne at det ikke er tilstrekkelig å videreføre dagens organisering med noe lavere budsjettrammer. Vi må også vurdere hvordan vi organiserer og leverer tjenestene våre, sier Stine Jakobsson Strømsø.

Da kommunestyret vedtok å starte et omfattende omstillingsarbeid, var ambisjonen å oppnå en varig årlig økonomisk effekt på 100 millioner kroner.

Endrede forutsetninger 

Arbeidet er godt i gang, og det er gjennomført betydelige nedtak som følge av dette. Omstillingen tilsvarende er lagt inn i budsjett- og økonomiplan med opptrapping ut økonomiplanperioden. 

– Samtidig har forutsetningene endret seg. Enda høyere kostnadsvekst, økte og mer sammensatte tjenestebehov, høye finansutgifter og en svakere inntektsutvikling enn forutsatt, innebærer at vi må gjøre mer for å oppnå en bærekraftig økonomi i Senja. 

I dette budsjettforslaget legger kommunedirektøren derfor til grunn ytterligere 60 millioner kroner i varig årlig omstillingseffekt frem mot 2030. 

– I 2027 foreslår jeg at vi skal vurdere tiltak og fatte vedtak om hvor de 60 millionene skal reduseres, mens det i perioden 2028-2030 planlegges å redusere med en egen opptrappingsplan for disse, sier kommunedirektøren.

Utvikle tjenester etter behovet

Det er viktig å understreke at omstilling ikke bare handler om å redusere kostnader. 

– Det handler også om å utvikle tjenester som er tilpasset de behovene innbyggerne faktisk har, og den arbeidskraften vi kan forvente å ha tilgjengelig, sier Stine Jakobsson Strømsø. 

I årene fremover vil tilgangen på kvalifisert personell være minst like avgjørende som tilgangen på penger. 

Vi må bruke kompetansen vår klokere, ta i bruk teknologi der den kan forbedre tjenestene, og i større grad innrette innsatsen slik at innbyggerne kan mestre egne liv og bo hjemme så lenge det er mulig og forsvarlig. 

Dette forutsetter at vi tør å utfordre etablerte måter å arbeide på, også når løsningene vi har i dag er godt innarbeidet og har stor lokal betydning.

Må hente ut gevinstene som én kommune

Senja er en geografisk stor kommune, med mange lokalsamfunn, betydelige avstander og en historie som preger både forventningene til og organiseringen av tjenestene våre. 

– Det skal vi ha respekt for, presiserer Stine Jakobsson Strømsø. 

Samtidig kan ikke etablerte strukturer alene være bestemmende for hvordan vi skal bruke ressursene i fremtiden. 

Kommunesammenslåingen i 2020 ga oss muligheter til å utvikle en mer helhetlig kommune, men også et ansvar for å hente ut gevinstene av å være én kommune. 

Når inndelingstilskuddet etter hvert faller bort, blir dette enda viktigere. Hun mener vi derfor må være villige til å diskutere både tjenestenivå, struktur og prioriteringer.

Kan ikke bruke penger vi ikke har

Kommunedirektøren vil samtidig understreke at Senja kommune har betydelige muligheter.

– Vi har et sterkt næringsliv, store naturressurser, kompetente medarbeidere og lokalsamfunn med betydelig engasjement og utviklingskraft. poengterer hun.

Kommunens økonomiske utfordringer må ikke få definere hele fortellingen om Senja. 

Vi skal fortsatt utvikle kommunen, legge til rette for vekst og være en attraktiv kommune å bo og arbeide i, men utvikling krever i aller høyeste grad økonomisk bærekraft. En kommune som over tid bruker mer enn den har, vil gradvis miste muligheten til å gjøre egne prioriteringer.

Skape reelt handlingsrom

Budsjettforslaget for 2027 og økonomiplanen frem mot 2030, er derfor ikke et uttrykk for reduserte ambisjoner for Senja kommune. 

– Det er et forsøk på å bringe ambisjonene våre i samsvar med de ressursene vi faktisk har, slik at vi kan opprettholde gode og forsvarlige tjenester også i fremtiden, presiserer Stine Jakobsson Strømsø. 

Det vil føre til krevende politiske beslutninger, betydelig innsats fra organisasjonen og forståelse for at vi ikke kan videreføre alt slik vi har gjort tidligere.

Kommunedirektørens ambisjon er at Senja kommune i 2030 skal ha en økonomi i bedre balanse, tjenester som er tilpasset innbyggernes behov og et reelt handlingsrom til å møte nye utfordringer og muligheter. 

– Det forutsetter at vi tar nødvendige beslutninger nå, mens vi fortsatt har mulighet til å påvirke utviklingen selv, avslutter Stine Jakobsson Strømsø.

Videre framdrift

Det er kommunestyret som skal vedta budsjett og økonomiplan.

Kommunedirektørens oppgave er å legge frem et faglig grunnlag, synliggjøre konsekvenser og komme med anbefalinger. 

Det ble gjort i Formannskapet 20. oktober. 

Saken tas til beslutning i Formannskapet 1. desember, i utvalg og råd fortløpende og deretter i kommunestyret 17. desember.  

Deretter blir saken lagt ut til offentlig ettersyn.

Nyttige informasjonslenker

1. Lenke til Stine Jakobsson Strømsø på Folkepodden om budsjett og omstilling - Folkebladet
2. Powerpoint-presentasjon budsjett 2027 og økonomiplan 2027-2030 - Senja kommune (PDF, 2 MB)
3. Lenke til stream av fremlegging av budsjett 2027 og økonomiplan 2027-2030 - Folkebladet
4. Lenke til Økonomi- og handlingsprogram - Senja kommune
5. Lenke til gebyrregulativ 2027 - Senja kommune