Nesteleder i utvalg for samfunnsutvikling i Senja kommune, Louis Edvardsen, holdt den offisielle åpningstalen 18. september. Alle foto: Senja kommune.

Skiltet var dekket av et lappeteppe som var strikket av kvinner fra Mefjordvær, for å symbolisere den viktige rollen kvinner har hatt i fiskeværet. 

Marit Chruickshank fra Troms fylkeskommune og Truls Nilsen fra Midt-Troms Museum, stod for avdukingen. 

Fotefar mot nord er en veiviser til 10 000 år med historie i Nord-Norge og Namdalen. 

– Kulturminneprosjektet ble påbegynt på 1990-tallet, og hver av landsdelens da 103 kommuner valgte ett kulturminne eller kulturmiljø som sitt Fotefar, forteller Inger Andreassen, fagansvarlig for plan, landbruk og miljø i Senja kommune.

Revitaliserer kulturstiene

Fotefarene ble tilrettelagt med kulturstier, skilt eller utstillinger samt en informasjonsbrosjyre. 

Magnar Andreas Nilssen, leder av hovedutvalg for kultur og helse i Troms fylkeskommune, ga en innføring i bakgrunnen for Fotefar i Mefjorden.

Senja kommune har i dag fire Fotefar:

• Torsken kirke
• Kveitemuseet i Skrolsvik
• Øyfjorden
• Mefjordvær

Senja kommune, Troms fylkeskommune og Midt-Troms museum, jobber nå med revitalisering av de fire fotefarene.  

Ett av landemerkene som er markert med skilt er Knutskjerringa i Mefjordvær.

Tidligere i sommer kom det opp nytt skilt ved Kveitemuseet i Skrolvik.

Til neste år kommer det nye skilt ved Torsken kirke, og på Husøy som viser mot Øyfjorden.

Flere tusen års historie

I Mefjordvær består Fotefar av flere stier og informasjonsskilt. 

Alle stiene har utgangspunkt i den gamle fotballbanen på skaret over Mefjordvær.  

Turstiene tar oss med gjennom flere tusen års historie og forteller historier og sagn om ulike landemerker.  

Kart som viser kulturstiene i Mefjordvær. 1. Starten ved fotballbanen, 2. Toften tuftefelt, 3. Gårdshaugen, 4. Knutskjerringa og 5. Russehula.

Når fiskerne dro ut på havet gav det god fiskelykke å hilse på Knutskjerringa.

Russehula forteller om drap og herjinger på 1300-tallet. 

Nede ved tuftefeltet kan man tydelig se spor av seks tusen gamle boplasser fra yngre steinalder, og gårdshaugen fra middelalder. 

I tuftefeltet Toften er det registrert hustufter, groper og avfallshauger fra yngre steinalder. I dag kan man se tuftene som svake, runde eller ovale forsenkninger i terrenget. Et område er slått for å få frem tuftene tydeligere.

Vandring langs tufteområdet

Etter avduking av hovedskiltet ble det vandring langs deler av stien, der Marit Chruickshank fra Troms fylkeskommune og Truls Nilsen fra Midt-Troms Museum fortalte historier og sagn fra området.

Vandring ned langs stien til tufteområdet. Alle foto: Senja kommune

– Ettermiddagen ble avsluttet på Helsehuset med deilig varm fiskesuppe laget av bygdelaget og vi fikk høre enda flere historier fra området, fortalt av Berit Sivertsen, sier Inger Andreassen. 

Markeringen viser at kultur og kulturminner lever i beste velgående i bygdene våre.

Nede ved tuftefeltet fortalte Marit Chruickshank fra Troms fylkeskommune, om de arkeologiske funnene i området. Det finnes også informasjonshefte fra Fotefar med tittel: I fangstfolk og fiskeres fotefar.