Mona Martinsen ble ansatt 3. august som prosjektleder for Prosjekt X Midt-Troms – Hvor er samhandlingsrommet. Alle foto: Senja kommune

Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Senja, Målselv, Salangen, Dyrøy, Lavangen, Bardu, Sørreisa og UNN, hvor Senja er vertskommune.

Mona Martinsen er bosatt i Bardu sammen med Morten – en ekte døl – og sammen har de en sønn på 23 år. 

– Ikke minst har vi to katter! Ei som kontrollerer husholdningen, og ei som ikke vet at halen er en del av kroppen sin, ler hun. 

Intense og lærerike arbeidsdager

– Jeg har forsøkt å finne en hobby i mange år, men ender stort sett opp med nye prosjekter i stedet. Jeg er god på å få ideer, samle folk, og blir veldig engasjert i ting jeg synes er spennende, forteller Mona Martinsen.

Hun er nysgjerrig og engasjert, og utålmodig på den gode måten – det vi si prosjektlederen liker at gode ideer blir til handling.

Fv. Turid Amundsen er svært glad for å ha fått på plass, Mona Martinsen, prosjektlederen for X Midt-Troms.

– De første arbeidsdagene har vært både intense, lærerike, og veldig inspirerende, smiler prosjektlederen. 

Jeg har møtt utrolig mange dyktige, og engasjerte mennesker. 

– I prosjekt X Midt-Troms skal vi, sammen med kommunene i Midt-Troms og spesialisthelsetjenesten, utforske hvordan vi kan få tjenestene til å henge enda bedre sammen, forteller hun.

Er litt “starstruck”

– Målet med prosjektet er å finne samhandlingsrommet – altså hvordan vi kan bruke den samlede kompetansen, kapasiteten og ressursene våre smartere på tvers av tjenester, nivåer og kommunegrenser, sier Mona Martinsen

Hva er det beste ved jobben din?

– Folkene! Helt klart. Jeg får jobbe sammen med fagfolk som både kan utrolig mye, og som samtidig er villige til å stille spørsmål ved hvordan vi gjør ting i dag. Det er en ganske fantastisk kombinasjon, svarer hun.

Jeg må innrømme at jeg fortsatt er litt «starstruck», over hvor mye kompetanse og utviklingsvilje som finnes i Senja kommune.

Må samarbeide om tjenestene

Jobben handler om å koble mennesker, fagmiljøer og ideer sammen – og forsøke å gjøre gode tanker om til noe som faktisk kan fungere i praksis. Det liker jeg, poengterer Mona Martinsen.

Det viktigste er å bidra til at tjenestene våre henger bedre sammen for den som faktisk trenger dem – pasienten eller innbyggeren.

– De fleste som trenger hjelp bryr seg naturlig nok lite om hvilket budsjett, hvilken avdeling, kommune eller hvilket forvaltningsnivå hjelpen kommer fra, fortsetter hun. De trenger at vi klarer å samarbeide rundt dem. 

Min jobb er blant annet å bidra til å finne de stedene hvor vi kan få dette til bedre.

Styringsgruppen for prosjekt X Midt-Troms, fv. Turid Amundsen, kommunalsjef Helse og omsorg, Senja kommune, Glenn Helge Hattmann, samhandlingssjef, UNN, Trine Sørensen Rydningen, prosjektkoordinator, Senja kommune, Hege Thomassen Fosslund, kommunalsjef, Bardu kommune, Mona Martinsen, prosjektleder, Senja kommune og Siv Hege Severi, kommunalsjef Målselv. Bardu kommune

Hvordan bruke ressursene bedre

– Det skjer veldig mye! Vi arbeider blant annet med responsteam, tildeling og forvaltning, samhandling mellom tjenester og hvordan vi kan bruke kunnskap og data bedre for å forstå pasientforløpene våre, forteller Mona Martinsen.

Felles for arbeidet er spørsmålet: Hvordan kan vi bruke ressursene vi allerede har på en bedre måte?

Noe av det jeg synes er aller mest spennende akkurat nå er, at vi samler folk fra ulike deler av tjenestene rundt samme bord – legevakt, hjemmetjeneste, sykehjem, ambulansetjeneste, leger, brukere, ledere, tillitsvalgte, spesialisthelsetjenesten og andre. 

– Når de begynner å se pasientforløpet sammen, oppstår det ofte ganske interessante muligheter, påpeker hun.

Koble folk sammen på tvers

Hva kan vi i Senja kommune som organisasjon bli bedre på?

– Det jeg kanskje ser tydeligst utenfra, er at Senja kommune har utrolig mye kompetanse, initiativ og utviklingskraft. Muligheten ligger kanskje i å gjøre det enda enklere å koble dette sammen på tvers, svarer prosjektlederen.

Vi organiserer oss naturlig nok i tjenester, avdelinger og fagområder, men innbyggernes behov følger sjelden organisasjonskartet. 

Mona Martinsen tror noe av potensialet ligger i enda mer samarbeid på tvers, mer deling av kompetanse – og i å gjøre hverandre gode.

Og så må vi kanskje bli enda flinkere til å fortelle om alt det gode som faktisk skjer her. 

For det skjer mye.

Trene på kommunikasjon

Mona Martinsen tenker at vi alle skal være nysgjerrige på fagområdene rundt sitt eget. 

– Noen av de beste løsningene oppstår når vi forstår litt bedre hva de andre faktisk står i, sier hun, og fortsetter;

Tren sammen. Ikke bare på prosedyrer og fag, men på kommunikasjon, samhandling og beslutninger. 

Spør «hvorfor gjør vi det sånn?» innimellom. Ikke fordi det vi gjør nødvendigvis er feil, men fordi det er slik vi oppdager om det finnes en enda bedre måte.

– Når ting blir vanskelig, er det sjelden nok at hver enkelt er faglig flink – vi må også klare å være gode sammen, avslutter hun.