Ledere i Senja kommune på markeringen som Trafikksikker kommune, sammen med representanter fra Trygg Trafikk. Alle foto: Kari H. Slaattelid, Senja kommune.

Godkjenningen av Senja som Trafikksikker kommune, er et organisatorisk trafikksikkerhetstiltak.

Den 8. desember gjennomførte Trygg Trafikk et godkjenningsmøte sammen med kommunens ledelse, hvor de gjennomgikk kriteriene for å bli en Trafikksikker kommune sett opp mot den dokumentasjonen som foreligger.

Systemer og rutiner skal bidra til å kvalitetssikre, at kommunen arbeider systematisk med trafikksikkerhet i alle kommunens virksomheter. 

Å bli godkjent er ingen garanti for fravær av ulykker, men et kvalitetsstempel som forteller at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig basert på den økonomien kommunen har til rådighet.

Lederne leder an

De fleste av landets kommuner har store trafikksikkerhetsutfordringer på deler av vegnettet, det være seg på statlige, fylkeskommunale og kommunale veier. 

Som Trafikksikker kommune blir ikke arbeidet med trafikksikkerhetsutfordringer håndtert som en tidsavgrenset innsats, men inkludert som en arbeidsmetode over tid. 

Fv. Helge Anette Melhus, regionleder Trygg Trafikk Troms, Rune Hoholm, kommunalsjef Oppvekst og kultur, Senja kommune, Tanja Loftsgarden, fagdirektør, Trygg Trafikk, Julie Valle, spesialrådgiver, Trygg trafikk og Stine Jakobsson Strømsø, kommunedirektør, Senja kommune.

For Senja kommune var dette avgjørende i godkjenningsarbeidet. 

Trafikksikkerhetsplanen (PDF, 3 MB) gjør det enklere å samle virksomhetene om et felles ansvar. 

– Når vi snakker om det samme og bruker de samme rutinene, er det lettere å gjøre det som er tryggest og sikrest, sier Rune Hoholm, kommunalsjef for oppvekst og kultur i Senja kommune. 

Det handler ikke bare om planer, men om kultur.

En undersøkelse gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) blant 17 000 kommuneansatte i godkjent Trafikksikker kommune, viser at flere tar hensyn i trafikken, de vurderer risiko og er seg mer bevisst på egen og andres atferd. 

En tydelig endring ansatte beskriver i undersøkelsen, er at lederne snakker mer om trafikksikkerhet. Det gjør temaet til en naturlig del av HMS-arbeidet.

Gjør kommunen sikrere 

Den største effekten merker innbyggerne gjennom tjenestene kommunen tilbyr: 

Helsestasjon som snakker om trygg ferdsel, barnehager med klare rutiner på tur, skoler som følger opp trafikkopplæring og teknisk sektor som jobber systematisk med sikt, skilting og drift. 

Mer om hva en Trafikksikker kommune er - Trygg Trafikk (PDF, 137 kB).

Stine Jakobsson Strømsø, kommunedirektør i Senja kommune og Helga Anette Melhus, regiondirektør i Trygg Trafikk Troms.

– En god trafikksikkerhetskultur skapes når planer og systemer virker sammen med god praksis, poengterer Helga Anette Melhus. 

Det kan for eksempel være at kolleger minner hverandre på viktigheten av trygg ferdsel, og støtter hverandre i arbeidet.

– Når disse rutinene sitter, påvirker det trafikksikkerheten for alle som bor i kommunen – fra barn på skolevei til eldre som krysser gata, sier hun.

Trafikksikkerhetsplanen gir ledere tydelig retning, ansatte trygghet i tjenesten og innbyggerne en sikrere kommune å ferdes i. 

Har fokus på trafikksikkerhet. Fv. Tanja Loftsgarden, fagdirektør i Trygg Trafikk og Stine Jakobsson Strømsø, kommunedirektør i Senja kommune.

Senja kommune er en del av et større løft som gjøres over tid, der trafikksikkerhet er blitt en naturlig del av arbeidet i over halvparten av landets kommuner. 

– Selv om vi er godkjent som Trafikksikker kommune, vil det nok også i framtiden være mange uløste oppgaver,  sier Stine Jakobsson Strømsø. 

Godkjenningsordningen som Trafikksikker kommune, forplikter.

Men vi vil i enda større grad enn før, arbeide for å påvirke trafikantenes adferd og ha fokus på trafikksikkerhet i alle kommunens virksomheter.