Fremst, nyutdannet agronom Andrine Hatmyr, fv. leder i Arktisk Naturbrukssenter, Merete S. Helander, prosjektleder i Arktisk Naturbrukssenter, Cathrine Solheim, virksomhetsleder Plan og utvikling, Inger Andreassen og landbrukskonsulent, Hanna M. Pettersen i Senja kommune. Senja kommune

– Dette er spørsmål vi, Arktisk Naturbrukssenter, landbruksnæringen og relevante fagmiljøer nå skal arbeide med, gjennom pilotprosjektet «Utvikling av modell for gårds- og matberedskap i Troms», forteller Inger Andreassen, virksomhetsleder plan og utvikling i Senja kommune. 

Landbruket er en sentral del av samfunnets beredskap. 

Gjennom prosjektsamarbeidet med Arktisk Naturbrukssenter, ønsker vi å styrke både den enkelte gårds evne til å håndtere kriser og samarbeidet mellom landbruket og kommunen, sier hun.

Arktisk Naturbrukssenter er et samarbeid mellom naturbruksmiljøene i Nord-Norge og arbeider med kompetanseutvikling, rekruttering og utviklingsprosjekter for landbruket i nordområdene. 

Senteret i Troms er lokalisert ved Senja videregående skole og samarbeider tett med næring, kommuner og fagmiljøer. 

Matproduksjon er beredskap

Regionale tilretteleggingsmidler (RT-midler) i landbruket, som forvaltes av hovedutvalg for næring, klima og miljø i Troms fylkeskommune, vedtok i mai å innvilge støtte til prosjektet. Dette som en del av fylkets satsing på landbruk og matberedskap.

Målet er å utvikle en modell for gårds- og matberedskap som kan benyttes av kommuner i Troms.

– De siste årene har både pandemi, krig i Europa og økt oppmerksomhet rundt samfunnssikkerhet, vist hvor viktig lokal matproduksjon er, sier Sigrid Stangnes, beredskapskoordinator i Senja kommune. 

Sigrid Stangnes, beredskapskoordinator i Senja kommune Kari H. Slaattelid, Senja kommune

Samtidig er landbruket avhengig av innsatsfaktorer som strøm, drivstoff, internett, transport og fungerende forsyningskjeder.

Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om hvordan gårder, kommuner og samarbeidspartnere kan stå bedre rustet dersom samfunnet rammes av kriser eller langvarige forstyrrelser.

– Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse viser at vi har behov for et robust, lokalt landbruk i Senja kommune i tilfelle brudd i matforsyningene, sier beredskapskoordinatoren.

Samtidig kan aktive gårdsbruk være en ressurs i beredskapen på ulike måter; bønder har mye kompetanse om lokale forhold, de har tilgang til traktorer og redskaper og sikrer bosetting rundt i kommunen, 

Senja som pilotkommune

– Senja er valgt som pilotkommune, fordi kommunen har et aktivt landbruk, store produksjonsressurser og et sterkt kompetansemiljø gjennom Senja videregående skole og Arktisk Naturbrukssenter, forteller Inger Andreassen. 

Inne i traktoren, prosjektleder i Arktisk Naturbrukssenter, Cathrine Solheim og virksomhetsleder Plan og utvikling i Senja kommune, Inger Andreassen. Senja kommune

Kommunen er samtidig geografisk stor, med lange avstander og med kun en vei inn.

Dette gjør Senja godt egnet som pilotområde, for å undersøke hvordan lokal matproduksjon og gårdsberedskap kan styrkes i møte med ulike krisesituasjoner.

– Senja gir oss en unik mulighet til å koble sammen kommune, næring, utdanning og kompetansemiljø i ett felles arbeid. Erfaringene vi gjør her skal komme hele Troms til gode, sier Cathrine Solheim, prosjektleder, Arktisk Naturbrukssenter.

Styrker matberedskap og samarbeid

– Gjennom prosjektperioden skal vi gjennomføre kartlegging av sårbarheter og ressurser knyttet til gårds- og matberedskap i Senja kommune, sier Cathrine Solheim.

Aktuelle tema vil blant annet være strøm- og vannforsyning, tilgang på drivstoff og innsatsfaktorer, transport og logistikk, dyrevelferd i krisesituasjoner, gårdenes egenberedskap og samarbeid mellom kommune og landbruk.

– Målet er å identifisere både utfordringer og ressurser som kan bidra til å styrke matberedskapen lokalt og regionalt, og utvikle og teste en modell for styrket gårds- og matberedskap i Troms, sier Solheim. 

Modellen skal bygge på erfaringene fra Senja og utvikles slik at den kan tas i bruk også i andre kommuner i fylket.

Inger Andreassen, virksomhetsleder Plan og utvikling, Senja kommune. Kari H. Slaattelid, Senja kommune

– Vi skal ikke bare kartlegge utfordringer, men også utvikle tiltak for økt beredskap på gårdsnivå og styrke samarbeidet mellom landbruket og kommunens beredskapsarbeid, sier Inger Andreassen. 

I tillegg skal prosjektet utvikle anbefalinger, arbeidsmetoder og verktøy som kan bidra til et mer systematisk arbeid med matberedskap i kommunene.

Til høsten 10. oktober  samles representanter for næringen, forskning, utdanning, forvaltning og beredskapsaktører, til en regional fagdag på Senja videregående skole, Gibostad. 

– Da inviterer vi til en felles diskusjon, om hvordan vi kan styrke matproduksjonen og matberedskapen i nord, avslutter hun.

Faktainformasjon

Fv. beredskapskoordinator i Senja kommune, Sigrid Stangnes, leder i Arktisk Naturbrukssenter, Merete S. Helander, virksomhetsleder Plan og utvikling i Senja kommune, Inger Andreassen og prosjektleder i Arktisk Naturbrukssenter, Cathrine Solheim (inne i traktoren). Senja kommune

• Prosjekt: Utvikling av modell for gårds- og matberedskap i Troms (pilot Senja)
• Prosjekteier: Senja kommune
• Samarbeidspartner: Arktisk Naturbrukssenter. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Senja kommune, Arktisk Naturbrukssenter, landbruksnæringen og relevante fagmiljøer.
• Prosjektperiode: 2026–2027
• Finansiering: Regionale tilretteleggingsmidler (RT-midler) i landbruket
• Mål: Utvikle en modell for gårds- og matberedskap som kan benyttes av kommuner i Troms
• Pilotområde: Senja kommune