Vi har de siste to månedene mottatt mange gode og nyttige spørsmål fra medarbeiderne våre, på dialogmøtene vi har hatt med innbyggerne i høst, fra ulike interessentgrupper og politikere i utvalg for helse og omsorg.
Samtidig gjør vi oppmerksom på at delprosjektet er i startfasen .Ta gjerne kontakt, om du har innspill underveis i prosessen. En helhetlig utredning legges fram i kommunestyremøte 18. desember 2025.
Spørsmål og svar om omstilling i helse og omsorg
Trinnvis over maks 4 år med tydelige milepæler, risikostyring og evaluering.
Oppnådd effekt både for økonomi og ressursstyring og tjenesteinnsats skal foreligge innen utgangen av 2029.
Institusjon defineres etter helse- og omsorgstjenesteloven:
Døgnkontinuerlig pleie/omsorg, tilsynslege, full kost/losji og vederlag etter forskrift. Høy medisinsk/pleiefaglig intensitet og skjermingsmuligheter.
Medisinskfaglig behov for sykepleiekompetanse også på natt, samt høyt behov for legevurdering og kompleks medisinsk behandling.
Sykehjem er tjeneste for kompleks lindring, behandling og trygghet i livets siste fase.
Bolig som defineres etter husleieloven, med tjenester, inklusive mulighet for døgnkontinuerlige, levert av kommunen (vedtak- og punktvis, bemannet base/tilstedevakt, responstjeneste).
Beboer betaler husleie, strøm, mat og øvrige fellesutgifter.
Helse- og omsorgstjenester ytes etter vedtak. Riktig for personer med store, men mer forutsigbare hjelpebehov og som kan bo i egen bolig med tett oppfølging.
Både ja og nei. Sykehjemmenes bygg skal bestå og ansatte skal fortsatt jobbe i bygget og innbyggere skal fortsatt motta tjenestetilbud i dagens bygg og med dagens kompetanse.
Driftsmodellen sykehjem avvikles og driftsmodellen HDO iverksettes. Det er ikke vedtatt å legge ned sykehjem som tjeneste.
Det er vedtatt å tilpasse antallet sykehjemsplasser til behovet og å etablere flere HDO-plasser der det gir bedre kvalitet og ressursbruk. Enkelte sykehjem kan få endret funksjon/omfang over tid, men akutt nedleggelse/stengning er ikke vedtatt.
Hvorfor vises det til 200 sykehjemsplasser i 2024, når det reelle tallet var 172?
- Det vises statistisk i 2024 KOSTRA tall til 200 institusjonsplasser. Dette innbefatter de 8 flere plassene som da var på Gryllefjord sykehjem, samt BRA og avlastningsplassene vi nå har midlertidig stengt i Rossfjord.
- Det faktiske institusjonsplasstallet for sykehjem i Senja kommune er i dag 172. 90 på Finnsnes sykehjem og 82 plasser i distrikt. Omstillingen tar sikte på å omstille 82 plasser til inntil 60 HDO.
Bør man i statistikkene legge sammen sykehjemsplasser og HDO-boliger for å gi et mer rettvisende bilde av tjenestetilbudet?
Statistikkene skapes på kriterier i KOSTRA og SSB og er utenfor vår styring.
Hvordan kan kommunen forsvare å si at man kan redusere bemanning og samtidig gi bedre tjenester, når dagens sykehjemspasienter allerede får den hjelpen de har krav på?
Vi reduserer ikke omsorg, vi reduserer institusjonsandel der det er faglig forsvarlig, og flytter personell og kompetanse til tjenester nærmere brukeren (HDO og hjemmebaserte/ambulante tjenester).
Dette er i tråd med nasjonale føringer om «riktig hjelp på riktig sted», Bo trygt hjemme-reformen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Målet er bedre kvalitet for innbyggerne, samtidig som vi bruker en knapp helsepersonell-ressurs klokere.
Hvor mange sykepleiere/vernepleiere er ansatt pr. pasient ved de seks sykehjemmene i kommunen (årsverk fordelt på pasienter)?
- Finnsnes Sykehjem: 107.25åv / 90 pas = 0,83 åvpp.
- Finnsnes Sykehjem spl/vpl: 29.03åv / 90 pas = 0.32åvpp
- Gryllefjord Sykehjem: 11.86åv / 6 pas = 1.97åvpp
- Gryllefjord Sykehjem spl/vpl: 3åv / 6pas = 0.50åvpp
- Rossfjord Sykehjem: 24.58åv / 26pas = 0.94åvpp
- Rossfjord Sykehjem spl/vpl: 7.50åv / 26pas = 0.28åvpp
- Sifjord Sykehjem: 17.76åv / 14 pas = 1.26åvpp
- Sifjord Sykehjem spl/vpl: 5åv / 14 pas = 0.45åvpp
- Skaland Sykehjem: 14.53 åv / 12 pas = 1.21 åvpp
- Skaland Sykehjem spl/vpl: 3.31åv / 12 pas = 0.27åvpp (server + 8 Natt)
- Stonglandet Sykehjem: 25.61 / 22 pas = 1.16åvpp
- Stonglandet Sykehjem spl/vpl: 7.60åv / 22 pas = 0.34åvpp
Har fordelingen av kompetanse (sykepleiere) mellom sykehjemmene i distrikt og sentrum endret seg de siste to årene?
Vi ser en tydelig nedgang i sykepleierkompetansetilgang generelt.
Hvor er de 50 vakante stillingene som kommunen hevder kan fjernes i en omstilling?
Vakante årsverk ligger i sykehjemmene og hjemmetjenesten i distrikt og de fleste er årsverk i turnover.
Hvor mange vakante stillinger er det på Rossfjord, Sifjord, Skaland og Stonglandet sykehjem?
17.65 årsverk
Hvor mange stillinger totalt mener kommunedirektøren kan fjernes og likevel dekke dagens pasienters behov?
For å dekke fremtidens behov vil kommunen kunne redusere med 50 årsverk
Hvor mange søknader om sykehjemsplass er under behandling (ikke bare venteliste)?
Søknader til sykehjemsplass varierer, og ett uttrekk vil kun gi et øyeblikksbilde. Senja kommune har stort sett mellom 0 og 5 søknader inne til enhver tid. Det betyr at det er uker uten søknader og uker med inntil 5 søknader.
Søknad på plass betyr ikke at du er berettiget plass. Avslag på søknad betyr at du får tjenestetilbud i annen form, for eksempel hjemmetjeneste, avlastning, rehabilitering, omsorgsbolig eller annet.
Hvor mange står på venteliste for støttekontakt i dag (gitt at det tidligere har vært lang ventetid)?
Vi har per tiden cirka 70 søkere til støttekontakt ordningen. Det er 145 personer som mottar støttekontakt.
Informasjon fra Helse Norge om støttekontaktordningen.
Målet er ingen oppsigelser.
I en tid og fremtid hvor tjenesteområdet skriker etter ressurser og kompetanse er det uaktuelt å vurdere oppsigelser. Vi trenger alle som kan og vil jobbe i tjenesten. Vi trenger at arbeidskraften ønsker å utdanne seg og videreutdanne seg.
Planen bygger på naturlig avgang, rekruttering til riktige enheter, intern mobilitet og kompetanseløft. Eventuelle endringer skjer i tråd med regelverk og avtaleverk, med medvirkning fra tillitsvalgte.
Nei, de som jobber i dag på de lokale sykehjemmene må ikke flytte til annen geografisk lokasjon.
De ansatte må derimot belage seg på å jobbe mer utadrettet mot hjemmebasert omsorg. Det kan bety å både jobbe inne på dagens sykehjem, omstilt til omsorgsbolig og ute i innbyggernes hjem og øvrige omsorgsboliger.
Omstillingen planlegges gjennomført med nedstyring og nedtrekk i vakanser og naturlig avgang og effektueres i en omstillingsperiode hvor også bemanningsplaner tilpasses omstillingen.
Ved behov for endret tjenestested skjer dette planlagt, i dialog med den enkelte og tillitsvalgte. Ambisjonen er lokal tilstedeværelse i omsorgssentrene.
Ja. Sykepleiere er helt sentrale også i heldøgns omsorgsbolig (HDO) og bemannede tjenester.
Modellen forutsetter riktig kompetansemiks (sykepleier, vernepleier, helsefagarbeider, ergoterapeut/fysioterapeut m.fl.) og tydelig ansvarslinjer (tjenesteansvarlig sykepleier, kliniske team og responstjeneste).
Tilsynslegeordningen i sykehjem videreføres iht. lov/forskrift.
For heldøgns omsorgsbolig (HDO) organiseres legetjenester primært via fastlegeordningen, kombinert med ambulerende tjenester/avtalt legetid ved omsorgssenter der det er hensiktsmessig.
I sykehjem: som i dag, via tilsynslege.
I heldøgns omsorgsbolig (HDO): Via fastlege, med planlagte besøk, «hjem-til-senter»-tjeneste og digitale løsninger der det passer. Sykepleier i senter koordinerer.
For heldøgns omsorgsbolig (HDO)-beboere, brukes fastlegebesøk på senter, ambulerende lege, Pasientreiser der kriteriene er oppfylt og praktisk bistand/skyss etter individuell vurdering.
Målet er minst mulig reisebelastning for pasientene.
Lokal geografisk beredskap defineres av kompetanse satt sammen i akuttkjeder.
Beredskap er ikke definert til struktur, men kompetanse. Hvis kompetansen finnes, finnes også mulighet for beredskap.
Vakansene finnes i dag i sykehjem og hjemmetjeneste i distrikt.
Tjenesteomstilling i øvrige tjenester vil prosjekteres fortløpende i takt med helhetlig omstilling i tråd med HO planen.
Vakansene vil øke i takt med nedgangen på tilgjengelig arbeidskraft og naturlig avgang.
Det vet vi ikke enda. Analyse for transformasjonsbehov pågår, og kan hende vil måtte pågå videre i 2026 for større nøyaktighet.
Demensomsorgen styrkes.
Omsorgssentrene skal ha tilrettelagte enheter (skjermede HDO/BOA) med kompetanse, aktivitet og miljøbehandling. Flytting vurderes individuelt og bare når det er faglig riktig.
Demensplanen er vedtatt ferdigstilt for presentasjon innen siste kommunestyremøte høsten 2025.
Den er forsinket fordi administrasjonen måtte prioritere ressursene til omstillingsarbeidet som ble vedtatt 26. juni, samt ferdigstille Pårørendestrategien som nå går på høring.
En god demensplan må føre an i de strukturelle beslutningene, som nå ligger foran oss. Regjeringen legger også fram ny nasjonal Demensplan våren 2026, som vil gi nye føringer og oppdatert veileder.
Derfor er det både faglig riktig og mest bærekraftig at Senja sin demensplan utvikles parallelt med den nasjonale, med mål om ferdigstillelse våren 2026.
Det er ikke vedtatt en utsettelse, planen er forsinket faglig- og ressursmessig begrunnet.
Da vurderes og tildeles sykehjemsplass etter gjeldende kriterier.
Innsatstrappa viser tjenestene som tilbys per i dag, når behovet øker.
Senja kommune tar et vederlag basert på beboerens inntekt.
Hovedregelen er at kommunen kan kreve inntil 85 prosent av inntekten som overstiger folketrygdens grunnbeløp, og 75 prosent av inntekten under grunnbeløpet, etter fradrag av et fast fribeløp (som er 10 450 kroner i 2025).
Egenandelen skal ikke være høyere enn at beboeren har et minimumsbeløp til eget bruk.
Beregning av egenandel
Kommunen kan kreve inntil 85 prosent av inntekt over folketrygdens grunnbeløp (1 G).
Kommunen kan kreve inntil 75 prosent av inntekt under 1 G.
Det trekkes fra et fast fribeløp fra den samlede inntekten. For 2025 er dette fribeløpet 10 450 kroner.
- Minimumsbeløp til beboeren:
Betalingen kan ikke overstige et beløp som etterlater beboeren med minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (1 G) pluss fribeløpet.
· Hva regnes som inntekt?
- Pensjonsutbetalinger og andre trygdeytelser
- Tjenestepensjon
- Leieinntekter
- Renter og annen avkastning av formue, som aksjeutbytte
Eksempel på forenklet regnestykke tenkte satser:
- Kompetanse- og karriereløp
- Heltidskultur og smartere turnus – styrket stabilitet og grunnturnus
- Praksisløp/lærlinger/rekruttering
- Styrket tverrfaglighet
- Velferdsteknologi og Digital hjemmeoppfølging (DHO)
Nei. Omsorgssentermodellen legger opp til tilbud nært folk. Pasienter flyttes ikke kollektivt.
Eventuelle endringer skjer individuelt vurdert, forsvarlig og planlagt, og med pasientene og pårørendes medvirkning.
Fremtidige pasienter med konkret behov for sykehjem etter nye tjenestekriterier for institusjonstilbud, vil måtte få tilbud på Finnsnes sykehjem.
Målet er at flest mulig skal klare å bo hjemme lengst mulig og at omsorgssenter skal kunne møte for høyest mulig kompetansebehov.
Nei – det foreligger ingen planer om å utvide institusjonskapasiteten på Finnsnes de neste 5 årene.
Finnsnes sykehjem vil også inngå i tjenestekriterierevisjonen Q12026. Kapasitet på Finnsnes vurderes i sammenheng med hele strukturen og befolkningsutviklingen.
Det håper vi at kommunen skal kunne gjøre hvis behov.
I sentrum er det høyere tilgang på utleie og leiligheter som lettere tilpasses et liv med behov for en flate. Ny boligplan er under utarbeidelse og vil omfatte også lokalsentrene.
Planen vurderer samlet behov i hele kommunen. Lokalisering styres av behov, tomter, driftsevne og nærhet til tjenester. Finnsnes inngår i helheten.
- Hva er kostnadene per plass (KPP) med heldøgns omsorgstjenester, etter utgiftstype, for ulike institusjoner (FBAS, Fristad, Rossfjord, Sifjord, Gryllefjord, Skaland, Stonglandet, Finnsnes) i perioden 2021–2024?
- Har KPP for omsorgsboligene på FBAS endret seg de siste årene sammenlignet med sykehjem (tidligere vist som dyrere enn Rossfjord)?
- Hva er den økonomiske forskjellen på å drifte en sykehjemsplass (eks. Rossfjord) vs. en plass på FBAS?
- Kan kommunen bekrefte hvor mange sykepleiere/vernepleiere som faktisk er i jobb ved hvert sykehjem per september 2025 (eks. tall Sykehjemsopprøret selv har registrert for Skaland, Gryllefjord, Stonglandet, Rossfjord, Sifjord – og de etterspør Finnsnes)?
Se svar i tabellene under:
Tabell 1 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 1 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 2 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 2 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 3 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 3 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 4 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 4 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 5 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenester:
Tabell 5 Driftskostnader for omsorgsboliger med heldøgnstjenesterTabell 6 Kompetansefordeling i institusjonstjenesten:
Helse 6 Kompetansefordeling i institusjonstjenestenTabell 7 Vakanseoversikt:
Tabell 7 VakanseoversiktTabell 8 Vakanseoversikt:
Tabell 8 VakanseoversiktTabell 9 Bruk av innleid arbeidskraft:
Tabell 9 Bruk av innleid arbeidskraftTabell 10 Bruk av innleid arbeidskraft:
Tabell 9 Bruk av innleid arbeidskraftFor noen år siden ble det investert store summer i velferdsteknologi på Finnsnes sykehjem. Finnes det dokumentasjon som sier noe om antall fall på natt er redusert på grunn av bruk av velferdsteknologi, og om bemanningen på natt er endret etter at det ble innført digitale tilsyn?
Finnsnes sykehjem benytter RoomMate med funksjoner for digitale tilsyn, fallvarsling og bevegelsessensorer.
Løsningene brukes etter individuelle vurderinger og vedtak, og erfaringene er gode – særlig fordi de gir mindre forstyrrelser i søvn for pasientene.
Det er imidlertid ikke registrert egne statistikker som dokumenterer endringer i antall fall etter innføringen. Bemanningen på natt har ikke vært endret som følge av digitale tilsyn, men tilbakemeldingen er at oppgavene oppleves trygge og avlastende.
Gjelder lovens krav til bemanning på sykehjem og ny praksis for bakvakt på natt fra 2021
Hva er erfaringstallene og . Hvor ofte er det i løpet av disse fire årene dokumentert behov, for å kontakte en sykepleier på natt ved akutte dårlige pasienter?
Det er forståelig at ordningen med bakvakt fra Behandlings- og rehabiliteringsavdelingen (BRA) kan vekke spørsmål.
Tilbakemeldingene fra avdelingene er at telefonisk bakvakt ikke alltid oppleves tilstrekkelig, blant annet fordi sykepleier på BRA ikke kjenner pasientene på de enkelte sykehjemmene og problemstillingene kan være både enkle og komplekse.
Dette er likevel en lovlig og faglig forsvarlig ordning som flere kommuner benytter, og som fortsatt vurderes fortløpende i drift.
Det føres ikke en samlet oversikt over alle henvendelser til bakvakt, ettersom skjema benyttes lokalt ved hver avdeling for intern oppfølging og dokumentasjon.
Tidligere praksis med hjelp til støvtørking, støvsuging, vask av gulv i kjøkken, stue, gang og soverom, samt vask av badet, er redusert fra hver 3. til hver 4.uke.
Er redusert hjelp til praktisk bistand forenlig med tanken om oppbygging av hjemmetjenestene, slik at eldre kan bo hjemme lengst mulig?
Det er ikke gjennomført strukturelle endringer i tildelingen av praktisk bistand denne høsten.
Tjenesten gis etter individuell vurdering og vedtak, er i tråd med kommunens retningslinjer.
Dersom noen opplever endringer, kan det skyldes at tidligere vedtak har vært mer omfattende enn dagens praksis, eller at det har vært midlertidige reduksjoner som følge av fravær og vikarutfordringer.
Formålet med tjenesten er å støtte innbyggerne i å mestre hverdagen og bo hjemme så lenge som mulig, samtidig som ressursene brukes der behovet er størst.