Turid Amundsen, kommunalsjef Helse og omsorg. Alle foto: Kari H. Slaattelid, Senja kommune

Referansegruppa  består av grendeutvalgene, Demensforeningen, Eldrerådet, Råd for personer med funksjonsnedsettelse, pensjonistforeningen og interessegruppa Sykehjemsopprøret.

De skal nå gjennomgå prosessarbeidet og skisseringen, og har iht. avtale innspillsfrist fredag 14. november kl.10.00.

Utredningen om tjenestestruktur med kunnskapsgrunnlag og innspill fra referansegruppa, sendes 14. november til Utvalg for helse og omsorg – som skal behandle saken 25. november.

Strukturelle endringer

– Befolkningsutvikling og demografisk framskrivning tegner et utfordrende utsiktsbilde for rekruttering og bemanning i helse og omsorg, sier Turid Amundsen, kommunalsjef Helse og omsorg i Senja kommune.

Målet er å skape et helhetlig og bærekraftig tjenestetilbud der eldre kan bo lengst mulig hjemme eller i omsorgsbolig, samtidig som de får trygghet, nærhet og hjelp på riktig nivå når behovet oppstår – Utvikle, bevare og styrke.

Det er derfor behov for å ta i bruk teknologiske løsninger og gjøre strukturelle endringer for å sikre bærekraftige tjenester i framtiden.

– Vi må også ta hensyn til faktisk tilgjengelig arbeidskraft, formell og uformell kompetanse, påpeker hun.

Tar utgangspunkt i framtidige behov

Utredning tar for seg nåsituasjon og framtidig demografisk utvikling, bemanning og kompetanse, bruk av velferdsteknologi, mulighetene i sykehjemstjenesten og på det enkelte sykehjem i Senja og vurderinger rundt omsorgsbolig vs. langtidsplass i sykehjem.

– Utredningen redegjør også for resultatet av en tverrsnittsundersøkelse og bemanningsanalyse, behovet for bygningsmessige tilpasninger, hvilke tilskuddordninger vi har fra Husbanken og vurderinger og økonomiske beregninger for framtidig organisering og drift, forteller Turid Amundsen.

En framtidig tjenestestruktur bør samtidig ta utgangspunkt i nasjonale føringer, framtidige behov og lokale ressurser.

Bevare beredskap og faglig forsvarlighet

– En omstilling fra sykehjem til omsorgssentermodell, vil gjøre at driften i større grad er tilpasset tilgjengelige personellmessige og økonomiske ressurser, sier Anette Sletten Gulbrandsen, virksomhetsleder Sykehjem, Senja kommune.

Fv. Turid Amundsen, kommunalsjef Helse og omsorg og Anette Sletten Gulbrandsen, virksomhetsleder Sykehjem. i Senja kommune.

En reduksjon av antall pasienter i alle sykehjem i distriktene, vil også medføre disse effektene – men ikke i like stor grad bidra til å styrke tjenestetilbudet til hjemmeboende.

– Utvikling og kompetanseheving er også i framtiden viktig for å bevare beredskap, kvalitet og faglig forsvarlighet i helse og omsorgstjenestene i distriktene, poengterer Sletten Gulbrandsen.

Det er et stort behov for et tjenestetilbud på lavere nivå enn sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns bemanning – også for mennesker med demenssykdom i distriktene, sier Sonja Rose Brattli. 

Hun er prosjektmedlem og hovedtillitsvalgt i NSF, og jobber til daglig i Hukommelsesteamet i Senja kommune.

Fv. Sonja Rose Brattli. Her sammen med Trine Amalie Sebakk i Hukommelsesteamet.

– Vi ser mange ensomme eldre når vi har vært på hjemmebesøk i Hukommelsesteamet, så vi bør i enda større grad legge til rette for møtepunkter gjennom for eksempel dagaktiviteter og andre arenaer for eldre, sier hun.

Et bofelleskap tilknyttet omsorgsboligene- eller sentrene, vil kunne være en løsning.

Gi trygghet, nærhet og hjelp

– Fra hjemmebasert omsorg ser vi ofte at vi må legge inn pasienter på sykehjem, fordi utfordringene i hjemmet blir for overveldende og utfordrende, sier Ann-Iren Stokmo Johansen, avdelingsleder for hjemmebasert omsorg på Sør-Senja i Senja kommune.

De fleste trenger bare en mer tilpasset bosituasjon og nærmere tilgang på hjelp.

– De trenger omsorg, gå til ferdig dekket bord og tettere oppfølging ernæringsmessig, hjelp til å komme seg på toalettet når de har behov – og mulighet for sosialt nettverk, siden ensomheten er stor alene i hjemmet, fortsetter hun.

Innsatstrappa i helse og omsorg i Senja kommune.

Hun påpeker at brukerne ikke nødvendigvis trenger sykepleier eller lege hele døgnet, men varme og omtanke fra helsepersonell som kan følge dem opp i hverdagen.

Bo lengst mulig hjemme

Hjemmesykepleien følger i dag opp alt fra avansert medisinering/behandling i samarbeid med lege, infusjoner, kreftoppfølging, hjemmedialyse, samtaler m.m. 

– Men når dette ikke er tilstrekkelig, mangler vi en viktig del i innsatstrappa, sier Ann-Iren Stokmo Johansen.

De eldre spiser dårlig på grunn av ensomhet eller annet, pasienten blir ustødig, det blir stor risiko å være alene og hjelpen kan være langt unna – da trenger pasienten et tryggere bosted.

Målet er å skape et helhetlig og bærekraftig tjenestetilbud der eldre kan bo lengst mulig hjemme eller i omsorgsbolig i Senja – samtidig som de får trygghet, nærhet og hjelp på riktig nivå når behovet oppstår.

Kort oppsummert

Ressursgruppa  skal nå gjennomgå prosessarbeidet og skisseringen, og har iht. avtale innspillsfrist fredag 14. november kl.1000.

Utredningen om tjenestestruktur med kunnskapsgrunnlag og innspill fra ressursgruppa, sendes 14. november til Utvalg for helse og omsorg – som skal behandle saken 25. november.

Utredning framtidig tjenestestruktur i helse og omsorg 2026-2030 (PDF, 3 MB), kan kort oppsummeres som følger:

• Dagens struktur er ikke bærekraftig på lang sikt.
• Senja kommune har høy faglig kvalitet og dedikerte ansatte, men mangler tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for å opprettholde dagens drift
• Omsorgssentermodellen (omsorgsboliger med heldøgns bemanning) vurderes som en faglig og økonomisk forsvarlig vei videre.
• Omstilling må skje gradvis og med tett involvering lokalt.

Stedsvise prosessplaner for fag, kompetanse, aktivitet, bygg og eiendom skal utarbeides fortløpende, slik at hver enhet får mulighet til å bidra med kunnskap, erfaringer og lokale løsninger.