Krigen i Ukraina påvirker oss på ulike måter

Krigen i Ukraina påvirker oss på ulike måter

I Senja kommune berøres de fleste - både som innbygger, ansatt eller frivillig - av det som skjer i Ukraina. Vi bryr oss og vil gjerne hjelpe, sier Lone Marie Rochmann, kommunepsykolog i Senja kommune.

- En ny bølge flyktninger er på vei, og det vekkes ulike følelser i oss alle, konstaterer Lone Marie Rochmann.

Enten det er ønske om å hjelpe, vise omsorg, føle utrygghet eller sinne - ja hele spekteret av følelser - på bakgrunn av det forferdelige vi har hørt, sett og forestilt oss om krigen, sier hun.

Har grunnleggende behov

- Samtidig er det verdt å minne hverandre på, vi som skal hjelpe og vi som skal få nye naboer og kolleger - om at flyktninger ikke først og fremst er ofre og stakkarslige, men vanlige folk med grunnleggende behov, påpeker Lone Marie Rochmann. 

De trenger sikkerhet og trygghet, et hjem, mat, medisiner og kontakt med gode mennesker. De har som oss behov for en meningsfull aktivitet – arbeid eller skole.

- Mestring og selvfølelse – å bidra med noe, kunne vise sin kompetanse og lære noe til andre i kommunen, forteller kommunepsykologen. 

Gi en varm velkomst

- De fleste klarer å håndtere vonde minner når den nye tilværelsen oppleves meningsfull, forteller Lone Marie Rochmann. Noen få trenger hjelp med å bearbeide traumer før de kommer seg videre.

Når bussene med flyktninger kommer, vet vi ikke hvem som er hvor i sine individuelle prosesser. 

- Alle må få hjelp med det grunnleggende. Det er viktig at vi forholder oss til flyktninger som hele, ressurssterke og vanlige mennesker. Vi trenger ikke sette likhetstegn mellom "flyktning" og "stakkarslig", presiserer kommunepsykologen. 

Lone Marie Rochmann er nytilsatt kommunepsykolog i Senja kommune. Foto: Senja kommune.

Vi bør møte alle med positive holdninger og forventninger – selvfølgelig også med et øye for de hjelpetrengende. Dette gjelder uansett om flyktningene kommer fra Ukraina, Somalia eller andre land, sier hun.

Lykke til med en varm velkomst!

Hva vil det si å være flyktning  

Om du trenger noen å prate med  

Kvalitetssikret informasjon for unge. Her finner du spørsmål og svar på alt du måtte lure på, og en samleoversikt over døgnåpne chattetjenester og hjelpetelefoner:  

Samleoversikt over døgnåpne tjenester for unge - Ung.no

Mental helses chattetjeneste og hjelpetelefon  og Kirkens SOS, er døgnåpen for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt:

Hjelpetelefon - Mental helse  

Hjelpetelefon - Kirkens SOS

Hvordan reagerer barn på krigen 

Barn er som oss voksne, de reagerer forskjellig på kriser.

Noen forblir upåvirket, andre kan oppleve frykt og redsel, bli trist og irritert eller få problemer med nattesøvnen. Dette er helt normale reaksjoner.  

Uansett hvordan barnet ditt reagerer, så er det viktig at du som forelder hjelper barna med å få rett og god informasjon. Det florere dessverre mye feilinformasjon på sosiale medier. 

For  mer informasjon om hvordan snakke med barna om krig:

Hvordan snakke med barn om det som skjer i Ukraina  

 Hva sier vi til barna 

Selvhjelp for flyktninger med barn 

Tips og råd til foreldre om hvordan møte barnet ditt etter kriser. Det er versjoner på mange språk inkludert ukrainsk og norsk:

After a Crisis – Child-Parent Psychotherapy - Childparentpsychotherapy 

Det finnes en app for foreldre med traumer/traumatiserte barn som heter «Parent-guide». Last ned på google play eller app-store. Link til pdf og app ligger her: 

Veileder for flyktningforeldre – Klinikk for krisepsykologi 

Informasjon på et annet språk

Ta kontakt med Lone Marie Rochmann, kommunepsykolog eller Mette Lorentsen, Senter for læring og integrering, dersom du ønsker informasjon på et annet språk enn norsk.