Ordfører i Senja kommune, Geir-Inge Sivertsen, klipper snora og Responsteam Senja er i gang! Fv. Marit Storli, avdelingsleder Finnsnes interkommunale legevakt. Alle foto: Kari H. Slaattelid, Senja kommune,

Den 1. oktober var det oppstart, og snora ble høytidelig klippet for av ordfører i Senja kommune, Geir-Inge Sivertsen, sammen med samhandlingsleder i Universitetssykehuset Nord-Norge, Glenn-Helge Hattmann.

– Som ordfører er jeg stolt av at Senja kommune er valgt ut som en av pilotene i det som kan bli framtidens helsevesen, sier ordføreren.

Glenn-Helge Hattmann, samhandlingsleder, holdt snora sammen med Tina Aas, fagutvikler, Ambulansetjenesten UNN Finnsnes.

Responsteam Senja består av en ambulansearbeider fra UNN avd. Finnsnes og sykepleier fra legevakten på Finnsnes, og er en konkret pilot i Prosjekt X Midt-Troms – Hvor er samhandlingsrommet.

Teamet sendes ut fra legevakten i både Senja og Sørreisa, avhengig av hvor behovet oppstår og hvilke ressurser som er tilgjengelige.

– Vi mener dette er et godt prøveprosjekt og ser det som viktig at legevakta blir enda mer tilgjengelig for innbyggerne i både Sørreisa og Senja. De kommer ut der folk bor, sier Jan-Eirik Nordahl, ordfører i Sørreisa kommune.

Arbeidet med å utvikle bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten – med brukernes behov som utgangspunkt – er et viktig og nødvendig steg framover.

Ny samhandlingsmodell

Målgruppen er særlig pasienter som har behov for rask vurdering og avklaring, men som ikke nødvendigvis trenger ambulanse eller innleggelse på sykehus. 

– Jeg har stor tro på et «sømløst» helsevesen der de kommunale primærhelsetjenestene og sykehusenes spesialisthelsetjenester samhandler mest mulig effektivt, og der mer avanserte helsetjenester kan gis nærmere der brukeren bor, sier Geir-Inge Sivertsen.

Dette er både samfunnsøkonomisk riktig og det gir bedre trygghet og brukeropplevelser for pasienten.

– Piloten er en ny samhandlingsmodell vi skal teste i 6 måneder hvor vi evaluerer fortløpende, og beslutning om videre drift tas innen 2027, sier Glenn-Helge Hattmann, samhandlingsleder, Universitetssykehuset Nord-Norge.

Det skal ikke være en ny akuttbil eller legeambulanseløsning, men en samhandlingsmodell mellom legevakt, ambulansetjeneste, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.

Rask vurdering og avklaring

– De er et supplement til eksisterende tjenester og vil arbeide tett sammen med legevakt, fastleger, hjemmesykepleie, sykehjem, ambulansetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier Marit Storli, avdelingsleder, Interkommunal legevakt Midt-Troms på Finnsnes.

Paul Dahlø i brukerutvalget ved UNN og Marit Storli, avdelingsleder, Finnsnes interkommunale legevakt.

– Det kan for eksempel være eldre og skrøpelige pasienter, personer med forverring av kjent sykdom eller pasienter hvor hjemmesykepleie eller sykehjem har behov for bistand til videre vurdering, forklarer Storli.

Få riktig hjelp der pasienten er

– Responsteamet skal kunne gjøre kliniske vurderinger, observasjon, prøvetaking og enkelte behandlingstiltak der pasienten befinner seg, sier Tina Aas, fagutvikler, Ambulansetjenesten UNN Finnsnes

Ved behov skal de kunne koble på lege og andre tjenester for å avklare videre behandling og oppfølging.

Fv. Tina Aas, Glenn-Helge Hattmann, Marit Storli, og bakerst Tom Erlend Skøyen.

Målet er ikke å etablere enda en tjeneste ved siden av de vi allerede har. 

– Vi ønsker å bruke kompetansen og ressursene våre bedre sammen, og undersøke om flere pasienter kan få riktig hjelp der de er, sier Aas.

Samarbeid mellom tjenestene

Responsteamet skal fungere som en forlengelse av legevaktens mulighet til å vurdere og følge opp pasienter, utenfor legevakten.

Legevakten vil derfor ha en sentral rolle i vurdering og aktivering av teamet.

Fv. Lotte Karlsen, Marita Albertsen, Marit Storli og Synnøve Nilsen på Finnsnes interkommunale legevakt.

– Ved akutte og tidskritiske hendelser vil ordinære akuttmedisinske tjenester fortsatt benyttes som i dag, sier Glenn-Helge Hattmann.

Pilotperioden skal brukes til å undersøke hvilke pasienter responsteamet fungerer best for, hvordan samarbeidet mellom tjenestene fungerer og om modellen bidrar til bedre pasientforløp og – ikke minst – riktigere bruk av de samlede helse- og omsorgsressursene våre.

– Vi skal registrere erfaringer systematisk gjennom pilotperioden, og modellen vil kunne justeres underveis på bakgrunn av erfaringene fra pasientoppdragene, sier samhandlingslederen.

Et nasjonalt forbilde

– Jeg tror at dette er framtiden, og her framstår UNN som et stort nasjonalt forbilde og et eksempel til etterfølgelse – selvsagt også drevet av at vi har den geografien og de avstandene som vi har i vår region, sier Geir-Inge Sivertsen.

Fv. Sykepleier Lotte Karlsen og ambulansearbeider Trine Bentsen.

Dette representerer innovasjon, nytenking og viktigst av alt større trygghet og velvære for brukerne av disse tjenestene. 

– Senja kommune er derfor beredt til å være med å videreutvikle dette samarbeidet for å få på plass enda flere slike tjenester, avslutter ordføreren.

Fakta

Responsteam Senja er en pilot som tar utgangspunkt i at pasienten ikke nødvendigvis skal flyttes til kompetansen; I noen situasjoner kan kompetansen i stedet flyttes til pasienten. 

Modellen skal gjøre det mulig å vurdere pasienten bredere på stedet, gjennomføre enkelte undersøkelser og behandlingstiltak, og ta en felles beslutning om videre forløp.

• Teamet består av en ambulansearbeider fra UNN avd. Finnsnes og sykepleier fra legevakten på Finnsnes, og er ett av flere spor i Prosjekt X Midt-Troms, og må sees i sammenheng med arbeidet med interkommunal tildeling og forvaltning (ITIF), og TØRN samhandling. Målet er at sporene samlet skal gi kunnskap om hvordan kompetanse, kapasitet, og ansvar kan kobles bedre på tvers av dagens organisatoriske grenser.
• Responsteamet er ikke en ny selvstendig tjeneste, men et operativt verktøy som utvider legevaktens mulighet til å vurdere og følge opp pasienter der de befinner seg, i samhandling med eksisterende tjenester. 
• Piloten skal prøves ut i 6 måneder, med oppstart 1. oktober 2026, hvor driften evalueres fortløpende og til beslutning innen 2027 om videre drift. Den skal prøve ut en mobil, tverrfaglig vurderings- og behandlingsressurs som flytter relevant kompetanse og beslutningsstøtte nærmere pasienten.
• Utprøvingen skal gi særlig erfaring med hvordan personell fra legevakt og ambulansetjeneste kan arbeide sammen ute hos pasienten, med tilgang til lege og øvrige fagressurser ved behov. Den skal også gi kunnskap om hvilke pasientforløp som kan løses lokalt, hvilke som bør transporteres videre, og hva som kreves av dokumentasjon, digital tilgang, kompetanse, utstyr og samhandling for at modellen skal være trygg og overførbar.