• Krisesenteret tilbyr samtaler, støtte, råd og veiledning, og et midlertidig botilbud for de som har behov for det. Du trenger ikke å benytte deg av botilbudet for å få samtaler og oppfølging fra krisesenteret. 
• Du kan også kontakte krisesenteret for råd og veiledning, om du er bekymret for at noen du kjenner eller møter gjennom din jobb lever med vold.
• Alle henvendelser er uforpliktende, og de ansatte har taushetsplikt. Krisesenteret skaffer tolk ved behov.
• På krisesenteret møter du fagpersoner med bred erfaring og kompetanse på vold i nære relasjoner, kriser, traumer, rus og psykiske helseplager.

Døgnåpen telefon er 77 84 52 60.

Krisesenteret er alltid tilgjengelig på telefon, hele året, hele døgnet. Første kontakt med krisesenteret skjer ofte gjennom en telefonsamtale. 

Når du ringer krisesenterets døgnåpne telefon, har du anledning til å være anonym. 

• Her kan du fortelle om hva du opplever, og få råd og veiledning om din situasjon. Er du usikker på om det du opplever er vold, kan du fortelle krisesenteret hva du opplever, så vil de gjøre en vurdering av din situasjon sammen med deg.
• Om du har bekymringer for en venn, kollega, ansatt eller andre kan du også ringe krisesenteret og drøfte saken. 
• Da kan du få råd og veiledning om hva du bør gjøre med din bekymring. Du trenger ikke å oppgi navn på personen du er bekymret for, for å kunne drøfte saken med krisesenteret.

I krisesenterets dagtilbud tilbys det samtaler, råd og veiledning. I telefonkontakt med krisesenteret avtales det et tidspunkt for en samtale på krisesenteret. 

• Du blir invitert inn på krisesenteret til å fortelle mer om din situasjon, og krisesenteret vil gjøre kartlegginger av vold, risiko og hvilken type hjelp vi kan tilby tilpasset deg og din situasjon. Du kan komme til samtale i følge med andre instanser eller venner og familie om du ønsker det.
• I dagtilbudet tilbyr krisesenteret i tillegg til samtaler å opprette kontakt med andre instanser, som lege, Nav, barnevern o.l, dersom det er behov. 
• Krisesenteret kan også følge og være en støtteperson for deg i de første møtene. 
• I samtalene vil du også få tilbud om å snakke gjennom dine opplevelser, få forståelse for det som har skjedd og hvorfor du har tatt de valg du har, samt få verktøy til å håndtere det du går gjennom.

Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner og deres barn, kan komme og bo på krisesenteret midlertidig. 

Vi har et eget hus som er innredet som et helt vanlig hjem. I tillegg har vi en etasje tilrettelagt for beboere med funksjonsnedsettelse. 

• Det er gratis å bo på krisesenteret. Krisesenteret er et bofelleskap med fellesområder, men private soverom. 
• De som bor på senteret skal kunne ha en så normal hverdag som mulig. Dette innebærer at alle for eksempel handler og lager sin egen mat og deltar i husarbeidet. 
• Vi vet at det i begynnelsen ofte kan være behov for litt ekstra hjelp, og da vil vi selvfølgelig være behjelpelige.
• De som benytter seg av botilbudet vil i tillegg få den samme oppfølgingen som personer som benytter seg av dagtilbudet, med samtaler, kartlegging, råd og veiledning og følge i møter med andre instanser.

De som flytter ut av Krisesenteret, får tilbud om oppfølging i form av telefonkontakt, oppfølgingssamtaler og/eller hjemmebesøk i etterkant av oppholdet. 

• Du blir ikke overlatt til deg selv i det du flytter ut fra krisesenteret. 
• Å etablere seg på nytt er en prosess som kan oppleves som tung, og du trenger ikke å stå i den alene.

• Krisesenteret, døgnåpen telefon 77 84 52 60
• Politiets nødnummer 112
• Politiet 02800
• For mer informasjon se hjemmesiden til Krisesenteret i Midt-Troms
• E-post post@ksmt.no. Ny e-post etter fellesferien 2026 er krisesenteret@senja.kommune.no
• Mer informasjon om vold i nære relasjoner www.dinutvei.no
• Anonym telefon og chattetjeneste om vold i nære relasjoner www.volinjen.no

• Nord-Samisk (PDF, 818 kB)
• English (PDF, 589 kB)
• Polish (PDF, 787 kB)
• Thai (PDF, 787 kB)
• Arabic (PDF, 817 kB)

 Et bredt spekter av handlinger som innebærer bruk av fysisk makt for å skade, krenke eller kontrollere (eksempel på dette kan være slag, spark, kvelertak, lugging).

Bruk av ord eller handling som skremmer, truer, krenker eller kontrollerer (som for eksempel trusler, kritikk, ydmyke, utspørring, kontroll over den andres profiler på sosiale media eller mobiltelefon, eller økonomisk kontroll). Psykisk vold kan også være fravær av handling (som for eksempel taushet, neglisjering og isolering).

Enhver seksuell handling som skader, skremmer eller krenker (som for eksempel beføling, tvang til å gjøre seksuelle handlinger en ikke ønsker, voldtekt, seksualisert tilsnakk, fotografering/filming, deling av intime bilder og filmer).

Kontroll over andres økonomi, ingen økonomisk frihet, ta opp lån i andres navn uten samtykke, og lignende.

En atferd rettet mot gjenstander i hensikt å skade skremme eller krenke (eksempel på dette kan være ødeleggelse av gjenstander, slag/spark i vegger, dører og lignende).

Trusler og trakassering på digitale plattformer (for eksempel overvåking via sosiale media, krenkende meldinger, bilder og filmer postet på nett).

Muligheten for å bli utsatt for vold styrer den utsattes atferd og handlinger.

Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen.

Vold for å beskytte familiens ære. Omfatter blant annet tvangsekteskap og negativ sosial kontroll

Å bli utnyttet til arbeid, prostitusjon, kriminalitet eller tigging.

Inngrep som gjøres på kvinners kjønnsorgan av kulturelle, ikke-medisinske årsaker.