Fv. Kim Rist, folkehelsekoordinator, Hans Olav Holtermann-Eriksen, kommuneoverlege og Lone Rochmann, kommunepsykolog. Alle foto: Kari H. Slaattelid, Senja kommune.Formålet er å samle inn data om helsestatus, livsstil og levekår i den voksne populasjonen.
– Dette er første gang at kommunene får tilgang på statistikk på kommunenivå. forteller Kim Rist, folkehelsekoordinator i Senja kommune.
Det betyr at vi får bedre innsikt i hvordan den voksne populasjonen har det i Senja, og hva de mener om ulike ting ved lokalsamfunnet, sier han.
Vi får et bedre kunnskapsgrunnlag for utvikling og iverksetting av målrettede folkehelsetiltak.
Kan følge utviklingen over tid
Senja kommune fikk rundt 1 000 respondenter, der 62 % var yrkesaktiv, 20 % pensjonister og resterende studenter og utenfor arbeid.
-Resultatene kan brukes til forskning så vel som kommunal planlegging, forklarer Kim Rist.
Kim Rist, folkehelsekoordinator i Senja kommune.Videre planlegger vi en tverrfaglig analyse av resultatene. Det er viktig at vi får formidlet funnene til politikerne og andre beslutningstakere.
– Resultatene gir også et godt sammenligningsgrunnlag for framtiden, slik at vi kan følge trender og utvikling over tid, poengterer folkehelsekoordinatoren.
Er trygge i nærmiljøet
Folkehelseteamet bestående av folkehelsekoordinatoren, kommuneoverlegen og kommunepsykologen, har sett på resultatene opp mot nåværende kunnskapsgrunnlag.
Befolkningen i Senja har det generelt sett bra og trives i nærmiljøet sitt.
– Over 9 av 10 innbyggere i Senja gjengir det i undersøkelsen, som er høyt for å være en distriktskommune, forteller Hans Olav Holtermann-Eriksen, kommuneoverlege i Senja kommune.
Hans Olav Holtermann-Eriksen, kommuneoverlege i Senja kommune.Et mindre positivt – men kanskje litt forventet funn – er at halvparten av den voksne befolkningen er misfornøyde med tilgjengeligheten til offentlig transport.
– Dette gjenspeiler også hva ungdommene allerede har rapportert gjennom Ungdataundersøkelsen, der avstand mellom hvor de bor og fritidstilbud er stort, poengterer han.
Kollektivtrafikken fra ytterkantene i Senja inn mot Finnsnes, framstår mangelfull.
Ellers er det gledelig å se at de fleste føler seg trygge i nærmiljøet, og for øvrig synes det er god tilgang på butikker, servicetilbud og kultur- og idrettstilbud.
Stort forebyggingspotensial
Kommunen vil også følge utviklingen innen helse, psykisk helse og helserelatert atferd.
4 av 5 trener eller mosjonerer ukentlig eller mer, og det store flertall sier de har et godt og trygt sosialt miljø.
– Det er også fint å se at så mange gjengir å være takknemlig og glad i hverdagen, sier Hans Olav Holtermann-Eriksen.
Men over halvparten har langvarige helseproblemer eller funksjonsnedsettelse som påvirker hverdagen i stor grad.
Med en befolkning på 14 940 per 3. kvartal 2025 i Senja, tilsvarer det 6 500 mennesker som har smerter, og 3 250 personer som en eller flere ganger i måneden må begrense hverdagsaktiviteten sin.
– Dette er et høyt tall, gitt at dette er en forebyggbar indikator – det vil si noe den enkelte kan forebygge, sier han.
Lone Rochmann, kommunepsykolog i Senja kommuneAvslappet forhold til alkoholbruk
– En relativt høy andel i undersøkelsen rapporter om store søvnvansker. Dette er en underkommunisert faktor som henger sammen med psykisk helse, poengterer kommunepsykolog Lone Rochmann.
Søvnvansker er forbundet med lavere mestringsstrategier for hverdagens utfordringer, og er en risikofaktor for både langtidssykemeldinger og uføretrygd ifølge norske studier.
– Søvnvansker og døgnrytmeforstyrrelser er en høyst påvirkningsbar faktor, som kan gi store gevinster å jobbe med, sier hun.
20 % av respondentene i denne undersøkelsen, har et alkoholbruk som er forbundet med forhøyet skaderisiko som følge av alkoholinntaket.
– Tallene våre fra Ungdataundersøkelsen, kan indikere en foreldregenerasjon med et noe mer avslappet forhold til alkoholbruk – sammenlignet med fylket og landet for øvrig, forklarer kommunepsykologen.
Samlet sett kan dette indikere at vi har noe å hente på folkehelsa, på også denne indikatoren.
Psykisk uhelse på nivå med nasjonale tall
– Personene som har svart på denne undersøkelsen, rapporterer psykiske plager på det nivået vi kan forvente i forhold til nasjonale forekomsttall, forteller Lone Rochmann.
Dette står noe i kontrast til det vi vet fra før om psykiske lidelser og plager i Senja kommune; med økt utenforskap og unge uføre med psykiske plager og uføretrygd, på grunn av psykiske plager.
– Men det betyr ikke at vi må slippe opp på innsatsen mot psykisk uhelse i Senja, påpeker kommunepsykologen,
Det viser at resultatene må tolkes med forsiktighet, hvor indikatorene må sees i sammenheng med andre forhold og kontekst.
– Uansett forteller det oss at tidlig innsats generelt sett er svært viktig, presiserer hun.
Økt aktivitet gir bedre helse
– Fylkeshelseundersøkelsen viser at omtrent 7 av 10 voksne i Senja kommune har overvekt eller fedme, noe som selvsagt er bekymringsfullt, sier Hans Olav Holtermann-Eriksen.
Resultatet stemmer overens med en rykende fersk rapport fra de nordiske landene, som viser en utvikling mot dårligere kosthold og økt overvekt (NNR 2023).
Den nordiske befolkningen er, ifølge Karen Ellemann i Nordisk ministerråd, i ferd med å bli en stillesittende og overvektig befolking, som tilbringer alt for mye tid foran skjermen og samtidig spiser usunn mat.
– Mer aktivitet som inkluderer både det fysisk og sosialisering med fritidsaktiviteter, er områder med et høyt forebyggingspotensial – spesielt sett opp mot den demografiske utviklingen med eldrebølgen, utenforskap, sykefravær og uførhet, sier kommuneoverlegen.
Fv. Lise Schulstad, fysioterapeut og Line Tønnessen, ergoterapeut, Frisklivsentralen i Senja kommune, er viktige bidragsytere for å få flere innbyggere i aktivitet.– Ved å øke aktivitetsnivået i befolkningen – spesielt blant de minst aktive – kan vi få skyhøye gevinster – både sosialt og økonomisk sett for den enkelte og for samfunnet, sier Kim Rist.
Tilrettelegging for fysisk aktivitet for de som allerede er kommet godt opp i årene, vil også være essensielt. Vi har allerede begynt å merke konsekvensene av aldrebølgen.
– Det er ikke for sent å starte med fysisk aktivitet i pensjonsalderen for å få bedre helse, avslutter folkehelsekoordinatoren.
Nyttige informasjonslenker