Lov om grunnskole og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) – kap.11

§ 11-1. Tilpassa opplæring

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at opplæringa er tilpassa, det vil seie at elevane får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine. Lærebedrifta skal sørgje for tilpassa opplæring for dei som har læretid i bedrift.

§ 11-2. Tilfredsstillande utbytte av opplæringa

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane følgjer med på utviklinga til elevane og melder frå til rektor dersom det er tvil om at ein elev har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Om det må til, skal skolen setje i verk eigna tiltak, jf. §§ 11-1 og 11-3.

Skolen skal vurdere om tiltaka er nok til å gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa, eller om eleven kan trenge individuell tilrettelegging etter reglane i §§ 11-4, 11-5 og 11-6.

§ 11-3. Intensiv opplæring på 1. til 4. trinn

På 1. til 4. trinn skal kommunen sørgje for at elevar som står i fare for ikkje å ha forventa progresjon i lesing, skriving eller rekning, raskt får eigna intensiv opplæring. Dersom det er best for eleven, kan den intensive opplæringa i ein kort periode givast som eineundervisning.

§ 11-4. Personleg assistanse

Elevar har rett til den personlege assistansen dei treng for å kunne delta i opplæringa og få tilfredsstillande utbytte av ho.

§ 11-5. Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel

Elevar har rett til dei tekniske hjelpemidla og den fysiske tilrettelegginga dei treng for å kunne delta i opplæringa og få tilfredsstillande utbytte av ho. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i bruk av slikt utstyr.

Elevar som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i mobilitet slik at dei kan komme seg til og frå skolen og ta seg fram på skolen og i heimemiljøet.

§ 11-6. Individuelt tilrettelagd opplæring

Elevar har rett til individuelt tilrettelagd opplæring dersom dei treng det for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal utformast slik at det samla kan gi eleven tilfredsstillande utbytte av opplæringa samanlikna med andre elevar og i tråd med dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.

§ 11-7. Vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring og krav om sakkunnig vurdering

Før kommunen eller fylkeskommunen avgjer om ein elev har krav på individuelt tilrettelagd opplæring, skal dei hente inn ei sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal ta stilling til om eleven treng individuelt tilrettelagd opplæring. Dersom eleven også treng personleg assistanse eller fysisk tilrettelegging etter §§ 11-4 og 11-5, skal den sakkunnige vurderinga gi ei heilskapleg vurdering av kva for tilrettelegging eleven treng.

Kommunen og fylkeskommunen kan berre fråvike den sakkunnige vurderinga dersom dei kjem til at eleven kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa på ein annan måte. Ei slik avgjerd skal vere grunngitt i vedtaket. I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå reglane om innhaldet i og organiseringa av opplæringa.

Eleven eller foreldra må samtykkje før kommunen eller fylkeskommunen gjer ei sakkunnig vurdering, og før dei gjer vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring. Eit tilbod om individuelt tilrettelagd opplæring skal utarbeidast i samråd med eleven og foreldra, og det skal leggjast stor vekt på kva eleven og foreldra meiner.

§ 11-8. Kva den sakkunnige vurderinga skal innehalde

I ei sakkunnig vurdering skal den pedagogisk-psykologiske tenesta alltid greie ut om

1. eleven sitt utbytte av opplæringa
2. kvifor eleven eventuelt ikkje har, eller ikkje kan få, tilfredsstillande utbytte av opplæringa
3. kva som er realistiske opplæringsmål for eleven
4. kva tiltak som kan gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa
5. kva kompetanse dei som skal gi opplæringa, bør ha, dersom det skal gjerast unntak frå kompetansekrava etter § 11-9 andre eller tredje ledd

§ 11-9. Kompetansekrav for den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring

Den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring, må oppfylle kompetansekrava for å bli tilsett i lærarstilling, jf. § 17-3, og krava om relevant kompetanse i faget det skal undervisast i, jf. § 17-4.

I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava i § 17-3 dersom det vil gi eleven betre opplæring. Slike unntak kan berre gjerast dersom opplæringa skal givast av personar med ei universitets- eller høgskoleutdanning som gjer dei særleg eigna til å vareta behova til eleven. Slikt vedtak inneber også at kompetansekrava i § 17-4 ikkje gjeld.

I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava i § 17-4 dersom ei konkret vurdering av eleven og den individuelt tilrettelagde opplæringa som skal bli gitt, tilseier det.

§ 11-10. Individuell opplæringsplan

Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan for elevar som får individuelt tilrettelagd opplæring. I planen skal det stå kva som er måla for og innhaldet i opplæringa, og korleis ho skal drivast.

§ 11-11. Årleg evaluering av utbyttet av den individuelt tilrettelagde opplæringa

Skolen skal éin gong i året utarbeide ei skriftleg oversikt over den individuelt tilrettelagde opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven sett opp mot måla i den individuelle opplæringsplanen. Eleven eller foreldra skal få tilgang til oversikta og vurderinga.

§ 11-12. Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og treng alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få bruke eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Det same gjeld for dei som har læretid i bedrift.

Elevar og lærekandidatar har også rett til den opplæringa dei treng for å kunne bruke alternativ og supplerande kommunikasjon. Denne opplæringa kan vere ein del av den individuelt tilrettelagde opplæringa etter § 11-6.

§ 11-13. Pedagogisk-psykologisk teneste

Kommunen og fylkeskommunen skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste.

Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal samarbeide med og støtte skolane i det førebyggjande arbeidet for å gi eit inkluderande opplæringstilbod til elevar som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringa. Tenesta skal

1. støtte og rettleie skolane i å greie ut behov for tilrettelegging av opplæringa og i å setje inn tiltak så tidleg som mogleg når det trengst
2. hjelpe til med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbodet blir så inkluderande og godt tilrettelagt som mogleg

Der lova eller forskrift til lova krev sakkunnig vurdering, er det den pedagogisk-psykologiske tenesta som skal utarbeide vurderinga.

Departementet kan gi forskrift om i kva andre tilfelle den pedagogisk-psykologiske tenesta skal utarbeide sakkunnige vurderingar.

§ 11-14. Læremiddel for individuelt tilrettelagd opplæring

Departementet skal sørgje for at det blir utarbeidd lærebøker og andre læremiddel for individuelt tilrettelagd opplæring.

For å sikre at opplæringen blir lagt til rette for elever med særskilte behov inneholder opplæringslova § 11-7 krav om PP-tjeneste. PPT er etter loven kommunens/ fylkeskommunens sentrale sakkyndige organ. Det er ikke adgang til bare å basere seg på kjøp av enkelttjenester fra forskjellig hold. Det forutsettes at PPT organiseres slik at tjenesten er tilgjengelig for barn, unge og voksne som har rettigheter etter opplæringslova. Dersom PPT ikke har tilstrekkelig kompetanse i en sak, må det innhentes kompetanse utenfra, f.eks. fra statlig kompetansesenter, privat sakkyndig eller annen kommunal tjeneste. PPT hører inn under den allmenne organisasjons- og instruksjonskompetansen til kommunen/ fylkeskommunen. Selv om PPT hører inn under kommunen/ fylkeskommunen, vil det ikke si at PP-tjenesten kan instrueres om hva som skal være konklusjonen i de faglige vurderingene.

Dessuten stiller loven (§ 11-8) krav om hva den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta standpunkt til. Kommunen/fylkeskommunen kan heller ikke gi instruksjoner som fører til at disse kravene blir mangelfullt ivaretatt.

Et vedtak i kommunen/fylkeskommunen om å gi individuelt tilrettelagt opplæring må gjøre klart hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Et vedtak som bare dreier seg om omfanget av tilpasset ordinær opplæring, er ikke nok. Vedtaket må fastsette prinsippene for innholdet og organiseringen av opplæringen. I opplæringslova § 11-7 er det dessuten særskilt fastsatt:

«Kommunen og fylkeskommunen kan berre fråvike den sakkunnige vurderinga dersom dei kjem til at eleven kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa på ein annan måte. Ei slik avgjerd skal vere grunngitt i vedtaket. I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå reglane om innhaldet i og organiseringa av opplæringa.»

Henvisning til PPT Senja bør gå gjennom barnehage eller skole, men foresatte og andre kan også henvise. Henvisningen kan innbefatte ett eller flere av følgende områder:

• utredning av behov for individuelt tilrettelagt opplæring
• veiledning/konsultasjon til pedagogisk personale/systemsak
• annet (spesifiser)

Struktur av ulike team og møtefora som er involvert i prosessen.

Ressursteam

De som skal delta i ressursteam er skolens ledelse, spesialpedagog og PPT. Ved drøfting av enkeltelever møter kontaktlærer og eventuelt andre. Skolen har ansvar for å skrive og sende ut referat (til PPT) fra ressursteam. Saker som omhandler enkeltbarn, skal anonymiseres i referatet.

Utvidet ressursteam

Rådgivning/konsultasjon ved behov, ikke fast. Møtet utvides/innskrenkes til kun relevante tjenester/funksjon. Saker kan meldes til utvidet ressursteam uten at saken har vært oppe i ordinært ressursteam. Krever samtykke for individsaker.

Deltakere: PPT, skole, helsesykepleier, Familieteamet, kommunepsykolog, logoped, fysioterapeut og barneverntjenesten.

Samarbeidsmøte

Koordineringsmøter for å planlegge tiltak/plan/delegere ansvar/evaluere. Alle typer saker som krever samarbeid med andre tjenester.

Deltakere: Foresatte, barn og kun en enkelttjeneste.

Ansvarsgruppemøte

Koordineringsmøter for å planlegge tiltak/plan/delegere ansvar/evaluere. Alle typer saker som krever samarbeid med andre tjenester.

Deltakere: Foresatte, barn og flere involverte tjenester. Skolens ledelse bør delta på ansvarsgruppemøtene. Skolen har i utgangspunktet koordineringsansvar for alle møter, og leder ansvarsgruppen dersom annet ikke er avtalt.

Tverrfaglig oppfølgningsteam

Koordineringsmøter for å planlegge tiltak/plan/delegere ansvar/evaluere. Oppnevnes etter helselovgivning, men koordinerer samtlige tjenester.

Deltakere: Foreldre/barn og involverte tjenester. Koordinerende enhet.

Skolen og skolens samarbeidspartnere skal bidra til at det tilrettelegges for en god skolesituasjon for alle elever. PPT skal hjelpe skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de tilrettelegger best mulig for elever med særskilte behov. PPT og skoler skal samarbeide for å utvikle en god kvalitet i dette arbeidet. Ressursteam er en arena som skal bidra til å ivareta dette. Det er utarbeidet en felles standard for ressursteam i Senja og Sørreisa kommune. En slik standard skal sikre lik behandling av pedagogiske saker, tidlig innsats og styrke forebyggende arbeid.

Generelt om ressursteamenes oppgaver og organisering

Alle skoler skal ha ressursteam. Rektor er ansvarlig for at skolen har et ressursteam.

Ressursteamet skal i utgangspunktet bestå både av skolens ledelse, pedagogisk personell og representant(er) fra PPT. Ressursteamet samarbeider med institusjonens øvrige personale etter behov og med andre samarbeidspartnere etter nærmere vurdering.

Ressursteamet skal være rådgivende instans for rektor. Tema for ressursteamene skal være systemsaker, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. I tillegg skal problemstillinger vedrørende elever kunne drøftes (anonymt) i ressursteamet.

Arbeidet i ressursteamet skal dokumenteres gjennom møteinnkallinger og møtereferater.

Det kan være inntil fire ressursteam i løpet av skoleåret. Ved behov kan det avtales flere ressursteam.

Pyramide som viser fordeling blant gruppene: Alle, noen, få.

Systemarbeid (Alle-noen)

Det ligger mange temaer og problemstillinger innenfor systemarbeid som ressursteamet vil kunne jobbe med. I tema for ressursteam er noen av disse beskrevet. I tillegg kan hvert enkelt ressursteam velge andre temaer.

Dersom det vurderes en henvisning til PPT på en gruppe, klasse, trinn eller skole må saken være drøftet i ressursteam.

Individarbeid (få)

Hvis det er bekymring knyttet til et barns utvikling og læring skal dette drøftes i ressursteamet. Tiltak skal vurderes, drøftes og prøves ut.

Før en henvisning til PPT skal saken/problemstillingen ha vært drøftet i ressursteamet. Unntak: Elever med bekymringsfullt skolefravær kan henvises etter en samtale med PPT.

Henvisningen, inkludert pedagogisk rapport, sendes snarest mulig etter ressursteam.

Henvisning til PPT (fase 2 og 3)

Når PPT mottar henvisning starter et utredningsarbeid i forhold til barnets behov. Konklusjon av utredningsarbeidet munner vanligvis ut i ei sakkyndig vurdering. Sakkyndig vurdering skal ta stilling til behovet for individuelt tilrettelagt opplæring etter § 11-6 i Opplæringslova. Den sakkyndige vurderingen gjelder så lenge behovet er uendret, men den sakkyndige vurderingen bør ikke være eldre enn 3 år.

Elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring, har krav på at det fattes enkeltvedtak. Enkeltvedtak fattes av rådgiver/rektor/skolekontor/forvaltning i den enkelte kommune. Før det fattes vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, skal foresatte gi skriftlig samtykke til at dette blir gjort i henhold til opplæringslova § 11-7.

Brukerne/foresatte skal være orientert om saksgangen og har uttalerett. En IOP utarbeides for alle som mottar individuelt tilrettelagt opplæring.

Vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (fase 4)

For at det skal fattes vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring i henhold til opplæringslova må det foreligge en sakkyndig vurdering.

Vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring fattes når PPT har vurdert at eleven har behov for individuelt tilrettelagt opplæring.

Det skal fattes vedtak om at eleven ikke har rett til individuelt tilrettelagt opplæring når PPT gjennom sakkyndig vurdering har vurdert at det ikke er behov for slikt tiltak.

Rektor skal ikke fatte vedtak når:

• det ikke foreligger en sakkyndig vurdering
• foresatte/eleven ikke har gitt samtykke til å fatte vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring jf. § 11-6.

Rektor har anledning til å se bort fra den sakkyndige vurderingen, men har da en utvidet begrunnelsesplikt, jf. opplæringslova §11-7. Det må vises til at eleven får et tilbud som oppfyller retten etter § 11-6. Et krav om individuelt tilrettelagt opplæring kan ikke avslås og begrunnes med manglende ressurser. Vedtaket skal angis i årstimer. Klageadgang skal beskrives i vedtaket.

Individuell opplæringsplan (IOP) (fase 5)

Alle elever som får individuelt tilrettelagt opplæring skal etter opplæringslova § 11-10 ha individuell opplæringsplan.

Utforming og krav til IOP

Rektor i skolen har ansvaret for at IOP foreligger. Ansvar for å utarbeide IOP er kontaktlærer/ansvarlig pedagog/spesialpedagog.

For elever som skal ha IOP skal denne foreligge så snart som mulig, og senest 4 uker, etter at vedtak om rett til individuelt tilrettelagt opplæring foreligger. Ferietid kommer i tillegg. Elev og foresatte er naturlige samarbeidspartnere i planprosessen. Ressursteam, PPT og spesialpedagog kan gi veiledning i forhold til IOP-arbeidet.

Mål og innhold i IOP skal omhandle:

(IOP skal beskrive mål, omfang og organisering av opplæringen.)

• områder der eleven får ekstra hjelp for å kunne nå kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for kunnskapsløftet.
• områder der eleven har mindre avvik fra kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for kunnskapsløftet.
• områder der eleven har store avvik fra kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for kunnskapsløftet.

Omfanget skal beskrives i form av antall pedagog- og/eller assistenttimer i årstimer. Der enkeltvedtaket omfatter assistent, skal også dette innarbeides i IOP.

Organisering skal beskrives i form av tiltak f.eks. 1:1, på ei lita gruppe eller på ei gruppe/klasse.

Opplæringslova stiller ikke krav til at foresatte skal godkjenne IOP, men opplæringslova

§ 10-2 legger vekt på elevens/foresattes medvirkning i utformingen av den. Skolen kan derfor iverksette individuelt tilrettelagt opplæring selv om det ikke er kommet til enighet med eleven/foresatte om innholdet i IOP. Foreldrene har samtykket på at sakkyndig vurdering skal utarbeides og at vedtak fattes. Gjennom disse samtykkene (dersom de ikke klager) har allerede foreldrene samtykket i utarbeidelse av og innhold i IOP.

Opplæringsmålene må være så konkrete, tydelige og målbare at læringsresultatene kan måles i årsrapporten.

En deltagelsesfokusert IOP –mal, spesielt tilpasset barn med omfattende og kombinerte lærevansker

Kommunene har vedtatt håndboka med tilhørende IOP skjema. For de multifunksjonshemmede elever kan en deltakerfokusert IOP vurderes som planverktøy. Forslag til mal finnes på Statped sine nettsider.

Årsrapport for skole – vurdering av individuelt tilrettelagt opplæring

Skolene skal årlig utarbeide skriftlig rapport med vurdering av individuelt tilrettelagt opplæring som eleven har hatt. Rapporten skal sendes til foreldrene, skoleeier og PPT.

I rapporten skal det gjøres vurderinger i forhold til målene i den individuelle opplæringsplanen og i forhold til sakkyndig vurdering. Metoder og organisering skal også vurderes.

Dersom behovet for individuelt tilrettelagt opplæring ikke lenger er til stede, kan PPT skrive en ny sakkyndig vurdering som dokumenterer dette eller det kan komme frem av møtereferat.

Samarbeid med foresatte og elever

Arbeidet med IOP skal gjøres i samarbeid med eleven/foresatte, og det skal legges stor vekt på deres syn. Eleven/foresatte kan være delaktige på følgende områder; når det er bekymring for utvikling, henvisning PPT, utredning/samtale med PPT, gi samtykke til at vedtak blir fattet, utarbeiding av IOP og samarbeid gjennom skoleåret.

Gjennomføring av individuelt tilrettelagt opplæring

Rektor plikter å se til at det avsettes nødvendige pedagogiske ressurser for å gjennomføre individuelt tilrettelagt opplæring i tråd med enkeltvedtaket.

Klagesaker

Det er av avgjørende betydning at all nødvendig dokumentasjon følger klagesaken, jf. punktene nedenfor, i tillegg til vedtaket og klagen.

Rett til å klage på vedtak følger av forvaltningsloven § 28. Det er eleven/foresatte eller en annen med rettslig klageinteresse som har rett til å klage på et enkeltvedtak.

Reglene om klageinstans finnes i opplæringslova § 29-1. En eventuell klage vedrørende individuelt tilrettelagt opplæring, skal fremmes overfor den som har fattet vedtaket.

• Den som har fattet vedtaket må vurdere klagen
• Om klagen imøtekommes, fattes et nytt vedtak
• Dersom klagen delvis blir tatt til følge skal det fattes nytt vedtak og klager gis ny klageadgang
• Opprettholdes vedtaket oversendes klagen til Statsforvalteren i Troms

Det følger av forvaltningsloven § 29 at klagefristen er 3 uker. Når det klages på et enkeltvedtak, har rektor alltid adgang til å oppheve eller omgjøre sitt opprinnelige vedtak til gunst for klager. Før saken sendes Statsforvalteren i Troms må rektor påse at all nødvendig dokumentasjon er vedlagt:

• Vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring
• Sakkyndig vurdering
• IOP
• Årsrapport
• Annet

Overgang fra barnehage til grunnskole for barn med rett til individuelt tilrettelagt opplæring

Barnehagen ved styrer innkaller til møte med rektor ved den skolen som barnet skal begynne på. Det er vanlig at følgende innkalles: Foreldre til barnet, PPT, skole, skolekontor/forvaltning, styrer, pedagogisk leder ved barnehagen/ansvarlig for det spesialpedagogiske tiltaket og eventuelt andre (f.eks. logoped, fysioterapeut, helsesykepleier). Dersom foreldrene gir sin skriftlige tillatelse til dette, skal barnehagen videresende dokumenter til skolen som er nødvendige i det videre arbeidet med barnet. Slik dokumentasjon kan være resultat av tester som er utført, IUP til barnet, og sakkyndig vurdering fra PPT. Skolen har et medansvar for å bli kjent med barnet før skolestart. Det vises her til skjema for overganger barnehage-skole. Viser ellers til eget hefte om Overgang barnehage-skole som er utarbeidet og gjeldende for Sørreisa og Senja kommune.

Overgang for barn som ikke går i barnehage

For barn som ikke har barnehageplass, og som vurderes til å ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring ved skolestart, vil PPT skrive en sakkyndig vurdering som er gjeldende fra skolestart.

Forslag til innhold i nivåene i handlingshjulet