Inger-Lise Tøllefsen, rådgiver i barne- og familietjenesten og Lone Rochmann, kommunepsykolog i Senja kommune, skal nå ut på turné til ansatte i kommunetjenestene for å få iverksatt planen.
- Vi er allerede i gang med "Jeg vet og Snakke", som er ett av tiltakene, i barnehager og skoler i Senja kommune, forteller Inger-Lise Tøllefsen.
Handlingsplanen for 2022-2025 er revidert av en interkommunale arbeidsgruppa, bestående av Krisesenteret i Midt-Troms og kommunene Bardu, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Sørreisa og Senja.
Planen er en oppfølging av handlingsplanen som kommunene hadde i perioden 2018-2020. Den bygger på regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner «Frihet fra vold». Den interkommunale arbeidsgruppen består av, f.v. Edith Hansen, Lavangen kommune, Kristin Hals Hanssen, Dyrøy kommune, Ragnar Blikfeldt, Sørreisa kommune, Elin Knoph, Krisesenteret i Midt-Troms, Inger-Lise Meyer Tøllefsen, Senja kommune og Marit Sagerup, Salangen kommune. Foto: Lene Jørgensen, Studiesenteret Midt-Troms. Bardu sine to representanter, Elin Strand og Hege Thomassen Fosslund, var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Vi ser det ikke før vi tror det
- Det har vært en økning i vold i nære relasjoner under pandemien, konstaterer Elin Knoph i Krisesenteret i Midt-Troms. Hun har ledet arbeidet med planen.
Krisesenteret i Midt-Troms har hatt en stor økning i henvendelser, uten at vi kan si sikkert at det skyldes pandemien alene, sier Knoph.
- I tillegg til botilbud har vi et dagtilbud med samtaler, råd og veiledning. I 2021 hadde vi en dobling i antall samtaler, fra rundt 150 tidligere år til 302 i 2021, forteller hun.
- Når det gjelder vold i nære relasjoner sies det ofte, at «vi ser det ikke før vi tror det», konstaterer Lone Marie Rochmann, kommunepsykolog i Senja kommune.
Handlingsplanen skal bidra til en felles faglig plattform, gi økt kunnskap og gode verktøy, sier Rochmann. Da vil vi stå bedre rustet til å våge å se, tørre å spørre og tåle å høre.
- Handlingsplanen gir kunnskap om hva vold er, og konsekvensene av den, fortsetter hun.
Foto: Krisesenteret i Midt-Troms.
Den skal ruste alle ansatte i Senja kommune til å kunne kjenne igjen tegn på vold, og ha kunnskap om at volden finnes. Ikke minst skal alle vite hva vi skal gjøre, når vi får en mistanke om at noen er utsatt for vold.
Ødelegger et helt liv
Mange av oss tenker nok fort på krisesenteret når vi hører «vold i nære relasjoner», eller de typiske scenene vi har sett på film, sier Elin Knoph, Krisesenteret i Midt-Troms .
Men vold er så mye mer enn det. Vold kan være ord som bryter deg ned over år av noen du er glad i eller avhengig av, fortsetter hun.
- Vold kan være hender som smeller i bordet og kaster ting i veggen.
- Vold kan være noen som truer med å publisere et nakenbilde av deg på nettet.
- Vold kan ramme de eldste av oss, av et voksent barn eller en ansatt på institusjon.
- Vold kan være en ansatt som begår overgrep mot barn.
- Vold eksisterer der vi ikke liker å tenke på at den gjør, og de mest sårbare i samfunnet rammes oftere.
"Våge å se, tørre å spørre" setter tydelige krav til hva skoler, barnehager og helsestasjonen skal gjøre for å ruste både barn og ansatte. Foto: Krisesenteret i Midt-Troms.
Kommunepsykologen forteller at vi mennesker ofte er redde for å gjøre feil, særlig når vi er i tvil. Da hender det at vi trekker oss og gjør ingenting, i frykt for å ha utløst falsk alarm.
- Dette, i kombinasjon med at ofre for vold ofte tenker at «det er min skyld», skammer seg og skjuler volden, gjør at vi har store mørketall på voldstatistikken vår, sier Rochmann.
- De menneskelige kostnadene ved å ha blitt utsatt for psykisk-, seksuell-, fysisk- eller hvilken som helst type vold er store, og kan noen ganger ødelegge et helt liv, utdyper Elin Knoph, leder for prosjektet.
Mange ganger overføres de skadelige effektene til neste generasjon, påpeker hun.
Forebygge og sikre rett hjelp
- Hvis vi kan ruste alle kommunens ansatte til å vite hva vold er, gjøre de trygge på hvem de skal snakke med om sin bekymring, har vi oppnådd mye, sier Lone Marie Rochmann, kommunepsykolog i Senja kommune.
Foto: Krisesenteret i Midt-Troms.
Målet er å sikre rett hjelp for de som er utsatt, forklarer hun. For hver voldhendelse som stoppes sparer vi menneskelig lidelse og samfunnet for store kostnader.
- Noe annet som er veldig viktig i å forebygge vold, er å gjøre barna våre kjent med hva vold/overgrep/mobbing er og hva som er lov og ikke lov, sier Inger-Lise Tøllefsen, rådgiver i barne- og familietjenesten i Senja kommune. Her gjør ansatte i kommunen en veldig viktig jobb.
Oppsummert er planen et kvalitetssikringsverktøy for alle ansatte i kommunen, som ruster oss som samfunn til å kunne fange opp vold av alle typer på alle arena, der barn, unge og voksne ferdes i Senja kommune.
Målet er at alle kan leve et liv uten vold.
Våge å se tørre å spørre - Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2022-2025 (PDF, 4 MB)