Barndomstraumer er et folkehelseproblem 

Det du opplever i barndommen påvirker voksenlivet, sier psykologspesialist, Anita Sivertsen-Bjørklund. For mange som strever, viser det seg at tidligere traumer er et uavdekt problem og vanskelig å snakke om. 

Denne artikkelen er over 1 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er sammenheng mellom kropp og sinn. Traumatiske hendelser i barndommen kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser, både i barndommen og i voksen alder, sier Sivertsen-Bjørkelund.  

Pasienter som sliter med kompleks posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiative lidelser i kjølvannet av tidlige relasjonelle traumer, utgjør en betydelig større del av pasientene innen både psykisk og somatisk helsevesen enn tidligere antatt.  

Barndomstraumer er et folkehelseproblem. 

Her er initiativtakerne til fagdagene 25.-26. oktober på Finnsnes, fra venstre, Renate Rundmo, miljøterapeut, Anita Sivertsen-Bjørklund, psykologspesialist og foredragsholder, Hege Rokstad, spesialsykepleier og Siv-Eirin Lamo, spesialsykepleier og fagansvarlig. Alle foto: Kari H. Slaattelid.

Setter traumeforståelse på dagsorden 

Enkelt forklart kan du si at traumer er psykologiske brannsårvi har fått inni oss, med bakgrunn i omsorgssvikt, forklarer Anita Sivertsen-Bjørklund.   

De som har barndomstraumer trenger traumefokusert behandling, påpeker hun. 

- Vi setter nå psykisk helse og traumeforståelse på dagsorden, sier Siv-Eirin Lamo, spesialsykepleier og fagansvarlig i Psykisk helse og rus, Oppfølgingstjenesten i Senja kommune.  

Det skjer i Kulturhuset på Finnsnes den 25.-26. oktober, med kurs for fagpersoner som jobber i 1. og 2. linjetjenesten – det være seg ansatte i kommunehelsetjenesten, politiet, tannlegetjenesten, NAV, Senter for læring og integrering og spesialisthelsetjenesten, forteller Lamo. 

Anerkjente foredragsholdere 

Kurset er godkjent av Psykologforeningen som faglig 12 timers vedlikeholdskurs for psykologer, og godkjent av Legeforeningen med 10 valgfrie kurspoeng for videre- og etterutdanningen for leger. 

Vi er stolte av å få med oss to så anerkjente kapasiteter innen traumeforståelse.

Renate Rundmo, miljøterapeut

Foredragsholderne er jo som rockestjerner å regne innen fagområdet, uten sammenligning for øvrig, ler hun. 

Tema for kurset er stabilisering av pasienter med komplekse traumelidelser, inkl. dissosiative lidelser, med foredragsholderne: 

  • Ellen K.K. Jepsen, M.D., Ph.d. som har arbeidet som psykiater ved Avdeling for traumebehandling på Modum Bad siden 2002. 
  • Anita Sivertsen-Bjørklund, psykologspesialist med spesialisering innenfor klinisk voksenpsykologi og med mange års tilleggsutdanning innenfor traumeforståelse og traumebehandling. 

Program for fagdag Psykisk helse - Traumeforståelse (PDF, 242 kB)

Behov for mer kunnskap 

- Det finnes kunnskap om hvordan man gjenkjenner symptomene, og hva som er god behandling, sier Anita Sivertsen-Bjørklund. 

Økt oppmerksomhet mot komplekse traumer, har utløst et behov for mer kunnskap om symptomer og funksjonsvansker, sier psykologspesialisten.  

Signaler fra fagfolk vitner om at dette kurset er svært interessant. Vi har sendt invitasjoner til alle omkringliggende kommuner, spesialisthelsetjenesten og faggrupper i hele landet, sier Siv-Eirin Lamo, spesialsykepleier og fagansvarlig i Psykisk helse og rus, Oppfølgingstjenesten i Senja kommune. 

- Det er sammenheng mellom kropp og sinn. Traumatiske hendelser i barndommen kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser, både i barndommen og i voksen alder, sier Anita Sivertsen-Bjørkelund, psykologspesialist og privatpraktiserende på Finnsnes.

Helsearbeidere føler seg maktesløse 

Utfordringene for pasientene er som regel store og symptombildet svært sammensatt, med psykiske symptomer og somatiske symptomer uten medisinsk forklaring, sier Anita Sivertsen-Bjørklund. 

Og med symptomene følger ofte et betydelig funksjonstap, konstaterer hun.  

- Helsearbeidere kan ofte føle seg maktesløse i møte med pasienter med disse lidelsene, spesielt i perioder der pasienten er preget av ustabilitet, sier Hege Rokstad, spesialsykepleier i Psykisk helse og rus, Oppfølgingstjenesten i Senja kommune. 

Men også når evt. underliggende dissosiasjon som årsak til symptomene, ikke er oppdaget, fortsetter hun.  

- En del av pasientene, ikke minst pasienter med dissosiative lidelser, kan gå i mange år som pasienter i helsevesenet og motta behandling for andre lidelser, som i liten grad fører fram før en underliggende traumelidelse blir erkjent, poengterer Sivertsen-Bjørklund. 

Og tallenes tale er klar: 

  • Eksponering for traumatiske hendelser i barndommen kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser både i barndommen og i voksen alder. 
  • Barndomstraumer er et folkehelseproblem 
  • 50 % av dem som henvises til psykisk helsevern for barn og unge i Norge har vært utsatt for ett eller flere traumer. 
  • Ca. 60 % av disse har utviklet så alvorlige posttraumatiske plager at de anbefales traumefokusert behandling. 
  • Omfanget så stort at det må anses som et folkehelseproblem (Ormhaug m.fl. 2012)) 
  • Økt oppmerksomhet mot komplekse traumer har utløst et behov for mer kunnskap om symptomer og funksjonsvansker. 

Tema på kurset

Hvordan kan du som jobber i 1. og 2. linjetjenesten gjenkjenne symptomene, og hva er god behandling?
 

Kursavgift totalt kr 1 800 for begge dagene, inkludert lunsj. Bindende påmelding til hege.rokstad@senja.kommune.no 

På fagdagen sette søkelys på:  

  • Grunnleggende forståelse av traumer, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), kompleks PTSD og dissosiative lidelser. Hovedfokus vil være på de komplekse traumelidelsene, spesielt dissosiative lidelser.  
  • Hvordan møte og hjelpe den traumatiserte pasienten med det sammensatte symptombildet: 
    • Innføring i generell forståelse av kompleks PTSD og dissosiasjon – som følge av tidlige relasjonelle traumer   
    • Gi eksempler på hvordan dissosiative symptomer kan vise seg   
    • Innblikk i prinsippene for hvordan man arbeider med stabilisering – hva er trinnene?  
    • Innføring i sentrale anbefalte strategier og intervensjoner for stabilisering  
    • Hva man kan gjøre i møte med pasienten som dissosierer   
    • Hvordan man arbeider med å lære pasienten strategier for å overvinne dissosiasjon og gi økt stabilitet 
    • Gi i en «verktøyskasse» med forslag til mulige intervensjoner           

Om foredragsholderne  

Ellen K.K. Jepsen, M.D., Ph.d. har arbeidet som psykiater ved Avdeling for traumebehandling på Modum Bad siden 2002.  

Hun har spesialisert seg i utredning og behandling av voksne med alvorlige senskader etter tidlige relasjonstraumer med særlig fokusdissosiative lidelser.  

Som forsker har Ellen Jepsen vært tilknyttet TOP DD Network-studien, ledet av prof. Bethany Brand i USA, for å undersøke effekten av en online-intervensjon for dissosiative pasienter.  

Hovedfokuset for hennes Ph.d.-avhandling var dissosiasjons innvirkning på behandlingen av voksne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hun fikk tildelt prisen «Richard P. Kluft Award» i 2014 for beste artikkel i Journal for Trauma & Dissociation med tittelen «Early Traumatized Inpatients: High in Psychoform and Somatoform Dissociation: Charateristics and Treatment Response». Hun er godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi, underviser jevnlig og har erfaring med å undervise flere steder i Europa. Hun er norsk kontaktperson for European Society for Trauma and Dissociation (ESTD), sitter i styret for og leder ESTD sin forskningskomité.  
Anita Hennie Sivertsen-Bjørklund er psykologspesialist med spesialisering innenfor klinisk voksenpsykologi og med mange års tilleggsutdanning innenfor traumeforståelse og traumebehandling.  

Hun har utdanning innenfor faseorientert traumebehandling, er sertifisert EMDR terapeut, sertifisert terapeut innenfor sensorimotorisk psykoterapi og er utdannet innenfor klinisk hypnose. Hennes lærere har blant annet vært; Suzette Boon, Ellert Nijenhuis og Janina Fisher.  

Hun er sertifisert kursholder for «Førstehjelp ved selvmordsfare» og har holdt slike kurs i en årrekke. Hun har lang klinisk erfaring fra spesialisthelsetjenesten både innenfor poliklinisk virksomhet og døgnbehandling. Hun driver nå som privatpraktiserende psykologspesialist på Finnsnes og har mye forelesninger og veiledning til ulike fagfolk ved siden av den polikliniske virksomheten. Hun er opptatt av at kunnskap om traumeforståelse, traumeterapi og traumebevisst omsorg må bli kjent på ulike behandlingsnivå og innenfor ulike utdanninger, da kunnskapen har en forebyggende og behandlende effekt.  

Fakta om Psykisk helse og rus, Oppfølgingstjenesten 

  • Oppfølgingstjenesten i Senja kommune er opptatt av å gi et faglig godt tilbud til alle som trenger det.
  • Oppfølgingstjenesten består av 8 ansatte som er høyskoleutdannet helsepersonell med kunnskap og lang erfaring innenfor psykisk helse. Vi tilbyr samtaler, veiledning, støtte og undervisning som bidrar til bedre helse for pasientene.
  • Mange pasienter er i en sårbar situasjon. Vi er derfor opptatt av at folk som kommer til oss skal føle seg trygge og ivaretatte. Vårt mål er å kunne hjelpe pasientene til økt forståelse for egne reaksjoner på vanskelige livshendelser og psykisk sykdom, og dermed kunne gjøre endringer som gir bedre psykisk helse.