- Tid kan være avgjørende for celler, og vi vil berge flest mulig av dem, sier Marit Storli, avdelingsleder ved Finnsnes interkommunale legevakt.

Trygg akuttmedisin og samtrening

- Vi hadde oppstart og første kursing i desember 2019, men på grunn av pandemien har vi ikke fått samtrent etter dette, forteller Marit Storli.

Mads Gilbert og Kristian Bartnes, begge professor II ved Institutt for klinisk medisin, UiT, skal sammen med lokale instruktører undervise og gjennomføre samtrening av helse- og ambulansepersonell i Senja i disse dager.

Nærmere 30 leger, 17 sykepleiere og 20 ambulansearbeidere i vårt legevaktdistrikt, fordeles i to puljer og samles til fagdager med Trygg akuttmedisin-kurs 1.-2. desember. Alle foto: Kari H. Slaattelid, Senja kommune.

Øver på tidskritiske hendelser

- Nå får vi en ny giv! Mads Gilbert og Kristian Bartnes kommer til Finnsnes for å guide oss igjennom og sikre at vi får utdannet egne instruktører, forteller Marit Storli.

På kurset jobber helse- og ambulansepersonell i simulerte akutt-team og øver på å bruke felles handlingsplaner, felles tidsmål og bruk av sjekklister. 

Foreløpig er det AKS (akutt koronart syndrom) slag og sepsis (blodforgiftning) de undervises i og trenes på.

Men det vil komme flere tema, slik som traume, psykiatri osv.

- Dette er flinke folk – i spissen nasjonalt, sier Mads Gilbert, om Finnsnes interkommunale legevakt og Ambulansetjenesten i Senja. Men selv erfarne folk har stort behov for å trene.

Den typen trening vi har gjennom Trygg akuttmedisin-konseptet, er en pedagogisk lek – samme måten som barn lærer på, smiler Mads Gilbert.

Observering og evaluering er en kjærlig måte å få korrektiv, bli bedre, øve, øve og øve.

- Faktum er at helsepersonell har for liten tid til å øve, sette av tid til tverrfaglig trening, mener Mads Gilbert.

Det å gjøre alt riktig og være et godt team har mye å si ved tidskritiske hendelser, hvor det haster for pasientens liv og helse.

- Samtreningen er viktig som kompetanseheving for legene, sykepleierne og ambulansepersonell i Senja, og dermed viktig for pasientene og innbyggerne våre når akutt sykdom og skade skjer, konstaterer Marit Storli.

- Vi er pålagt i Akuttmedisinforskriftens § 4 å samtrene, slår avdelingslederen ved Finnsnes interkommunale legevakt fast, Marit Storli.

Gjennomføring av Trygg akuttmedisin-konseptet, er en indikator på kvaliteten til en legevakttjeneste.

Hva er Trygg akuttmedisin?

Trygg akuttmedisin er nybrottsarbeid på systemnivå.

Dette kvalitetsforbedringsarbeidet startet med et skarpt initiativ i 2015 fra aktive kommuneleger i Troms, som ikke ville godta at UNN lagde sine egne behandlingsplaner og regler uten å samarbeide med eller informere kollegene i helsetjenesten utenfor sykehus.

Evaluering av gjennomføring av scenarioene er en viktig del av kurset. Hva fungerte bra, hva kan bli bedre og hvorfor? 

I 2020 vedtok Overordnet samarbeidsorgan for kommunene og UNN (OSO), at de nye prosedyrene skulle iverksettes og være gyldige for alle UNN-sykehusene og alle kommunene i Troms og Ofoten.

I Oppdragsdokument 2022 har Helse Nord bestemt, at Trygg akuttmedisin skal rulles ut i alle helseforetakene i nord – selvsagt i et likeverdig samarbeid med helsetjenesten i kommunene.

Dette gjør vi spesielt ved tre vanlige, tidskritiske, akuttmedisinske tilstander:

Sepsis (blodforgiftning) , akutte brystsmerter og hjerneslag.

Gjennom felles handlingsplaner, felles tidsmål og bruk av sjekklister skal helse- og ambulansepersonell bedre kunne:

• Spare verdifull pasienttid fra første henvendelse på medisinsk nødtelefon 113 til definitiv behandling på sykehus (ved hastegrad akutt etter Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp)
• Arbeide raskt, effektivt og trygt i tverrfaglige team rundt pasienten, basert på felles behandlingsrutiner, felles tidsmål og felles samhandlingsplaner (algoritmer)
• Etablere tidlige, felles situasjonsforståelse gjennom "flerpartsamtale", der vi snakker sammen om den enkelte tidskritiske pasienten på Nødnett helse, deler viktig klinisk informasjon, ser evt. monitor-bilde ("corpuls-live") og avklarer destinasjon og logistikkvalg for pasienten
• Unngå misforståelser, «hviskeleken», fange «tidstyver» og hindre konflikter rundt pasientbehandlingen
• Dyktiggjøre og trygge alle medarbeidere som har ansvar for forsvarlig og omsorgsfull behandling av tidskritiske pasienter, på forskjellige nivå i akuttsystemene
• Spare pasientenes celler – og noen ganger liv – når tiden er en kritisk faktor