Rundt 40 deltakere kom på de åpne møtet for veteraner 4. mars. Alle foto Kari H. Slaattelid, Senja kommune.

- I tillegg var også samboere og ektemaker eller nære pårørende, hjertelige velkommen, forteller Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Senja kommune, som samtidig inviterte sine ordførerkolleger i Midt-Troms.

I samarbeid med Norges Veteranforbund for internasjonale operasjoner, representert ved INTOPS-veteranene Per Henriksen og Jan-Terje Jakobsen, ønsket kommunen gjennom møtet også å kartlegge og få kontakt med de rundt 140 veteranene i kommunen.

Følger opp Veteranavtalen

- Veteranene er ikke bare en viktig ressurs for Forsvaret, de har også mye erfaring og kompetanse som er verdifull for Senja og hele samfunnet for øvrig, sier Geir-Inge Sivertsen. Dessuten har de gjort en viktig jobb, i tjeneste for Norge.

Vi vil gjerne vite hvordan de tenker og hvordan kommunen best kan følge opp Veteranplanen i Senja kommune, som ble vedtatt av kommunestyret fjor.

Initiativtakerne til åpent møte, fv. Jan-Terje Jakobsen, INTOPS-veteran, Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Senja kommune og Per Henriksen, INTOPS-veteran.

Før møtet hadde kommunen foreløpig kun navn på rundt 40 av veteranene, som ønsker å delta på arrangementene til NVIO i Troms og ha kontakt med kommunen.

På grunn av personopplysningsloven med forordning – såkalt GDPR – får ikke kommunen tilgang på Forsvaret oversikt og kontaktinformasjon, og dermed heller ikke muligheten til å sjekke om tallet på antall veteraner er riktig og invitere direkte.  

På møtet kunne Forsvarets Veteraninspektør, oberst Morten Henriksen, opplyse om at Senja faktisk har 159 veteraner.

Verdifull erfaring og kompetanse

Siden 2023 definerer Forsvaret en veteran, som en person som har tjenestegjort for nasjonen – uavhengig om det er i Norge eller utenlands.

Forsvarets Veteraninspektør, oberst Morten Henriksen.

- Vi erkjenner at anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner, dessverre ikke har vært viet mye oppmerksomhet fra samfunnets side, forteller Morten Henriksen. Regjeringen iverksatte derfor et arbeid på dette feltet i 2009.

St. meldingen «Fra vernepliktig til veteran» som kom da, skulle bidra til å skape større forståelse i samfunnet for veteranenes oppdrag, situasjon og behov, forklarer Veteraninspektøren.

Regjeringens handlingsplan i 2011 og oppfølgingsplanen i 2014, konkretiserte og videreførte dette arbeidet.

- Hensikten var å unngå at veteranene igjen skulle bli en glemt gruppe, understreker han. 

Handlingsplanen la føringer for å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av personell, som har gjort tjeneste for Norge i utlandet. Ny tiltaksplan fra Regjeringen på veteranområdet, ble lansert 5. mars 2024.

Trener ukrainske soldater

På det åpne møtet fikk ordførerne og innlederne god kontakt med de rundt 40 veteranene, som hadde tatt turen.

Veteranene fikk nyttig informasjon om utviklingen i arbeidet med oppfølging av veteraner og hva Finnsnes Familievernkontor kan bidra med (PDF, 2 MB).

Finnsnes familievernkontor og veteranansvarlig, Elisabeth Rognli, deltok via teams. Her i samtale med Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Senja kommune.

Det er en spesielt urolig verden nå. 

Det var derfor ekstra interessant å høre Gøran Dehlin Sivertsen, kaptein i Gisund heimevernsområde, HV-16, fortelle om Operasjon Interflex, hvor flere nasjoner – deriblant Norge – trener ukrainske soldater i Storbritannia.

Kaptein Gøran Dehlin Sivertsen, Gisund HV-område, HV16.

Heimevernet leder det norske bidraget til denne treningen, hvor ukrainerne får nødvendig militær kompetanse. I år er fokus infanteri- og instruktørferdigheter. 

- Hver kontingent består av rundt 130 norske instruktører, som trener 800 ukrainske soldater, forklarer han. 

Norge er nå blant landene som trener flest.

Fra film om opplæringen av ukrainske soldater i Storbritannia.

Høyere livstilfredshet

I 2020 samarbeidet Forsvarets sanitet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress om en helseundersøkelse, på forekomster av psykiske helseplager blant norske Afghanistan-veteraner.

- I denne helseundersøkelsen ble psykiske helseplager målt på flere måter, forklarer Veteraninspektør Morten Henriksen.

Vi har forsøkt å fange opp de mest vanlige psykiske helseplagene i militære populasjoner, slik som generelle stressreaksjoner, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon, angst, søvnproblemer og alkoholmisbruk, sier han. 

Kroppslige og psykiske plager henger tett sammen med lavere livstilfredshet.

- Dette indikerer at eventuelle tiltak rettet mot å bedre livstilfredsheten til veteraner, bør være rettet mot både psykiske og kroppslige helseplager, poengterer Henriksen. 

Men bare 10,4 % av veteranene, rapporterer psykiske helseplager.

Sett under ett virker det som at veteranene fra Afghanistan, har betraktelig høyere livstilfredshet enn befolkningen som helhet, avslutter han.  

Bakerst fv. Marit Espenes, Jan-Eirik Nordahl, Jan-Terje Jakobsen, Geir-Inge Sivertsen og Per Henriksen. Foran fv. Gøran Dehlin Sivertsen og Morten Henriksen.

Presentasjoner på møtet

Ønsker du presentasjonene fra møtet, ta gjerne kontakt med Kari H. Slaattelid.

Fakta

• Hva er en veteran? Flere kan kalle seg veteraner - Forsvaret. Tilbud og rettigheter avhenger av type tjeneste. Det er særlig fokus på de som har belastende tjeneste – Internasjonale operasjoner (INTOPS) og Internasjonal innsats (INTINS). Det vil si operasjoner i utlandet. Forsvaret vil også ivareta de med særlig belastende nasjonal tjeneste. Mer om Veteraner, finner du på Forsvarets nettside
• I januar 1947 sendte Norge de første soldatene til Tyskland. De skulle stabilisere landet etter andre verdenskrig. Før de trakk seg hjem i 1953, hadde over 50 000 nordmenn tjenestegjort i Tyskland. Denne operasjonen ble starten på et langt engasjement for Norge i internasjonale operasjoner, og rundt 100 000 nordmenn tjenestegjorde i internasjonale operasjoner.
• Fra og med 1978 har rundt 40 000 nordmenn tjenestegjort i internasjonale operasjoner (UNIFIL og frem til i dag). Og rundt 2/3 av de som har tjenestegjort, er fortsatt i live. Antall pårørende er ikke kjent, men vil dreie seg om flere hundre-tusen mennesker.
• Alle veteraner bor i en kommune, og det er kommunene som skal levere primære tjenester, slik som helse, sosial, omsorg, skole og barnehage, familievern etc.
• Kommunenes ansvar er en del av samfunnets felles ansvar, for oppfølging av veteranene og deres familier.
• Det er etablert regionale fagnettverk for innsatspersonell, der både helseforetakene ved RVTS – de regionale ressurssentrene – NAV, BUF – Barn-, ungdoms- og familieetaten – politiet og Forsvaret inngår.
• Kompetanseheving- og overføring fra Forsvaret til det sivile offentlige aktører som helsevesenet – bl.a. fastleger og Distriktspsykiatrisk senter – Familievernkontor, NAV og til kommuner, har stått sentralt i arbeidet.
• Regjeringen peker nå fremover i form av tre sentrale fokusområder: Ivaretakelse av veteraners familier og barn, øke kompetansen om veteraners utfordringer i det sivile hjelpeapparatet og bidra til forskning blant annet om psykisk helse og veteraners levekår.