Vi har som mål gi innbyggerne forutsetninger til å ta gode valg som forebygger sykdom og fremmer helse. Psykisk helse og tidlig innsats er en svært viktig del av det forebyggende folkehelsearbeidet.
Senja kommune har ikke en egen folkehelseplan. Men folkehelseperspektivet, med mål, strategier og tiltak for å fremme folkehelsen, ivaretas i de øvrige kommuneplanene.
Kommunen har en folkehelsekoordinator og en kommunepsykolog, som jobber med folkehelse på systemnivå.
Folkehelsekoordinator Kim Rist
Folkehelseloven trådte i kraft i 2012, og har som formål å utjevne helseforskjeller og bidra til en samfunnsutvikling som fremme folkehelse.
Kommunepsykolog Lone M. Rochmann
Om folkehelse
Folkehelseloven skal sikre at kommunen setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte, og ivaretar et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
- Folkehelse handler befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.
- Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
- Folkehelsen påvirkes av alt fra arbeid, bolig, utdanning, helsetjenester, samt fysiske og sosiale miljøer. Man kan si at folkehelse blant annet skapes gjennom god samfunnsutvikling. Samtidig er folkehelsen en viktig faktor for god utvikling.
Mangfoldet av påvirkningsfaktorer er godt illustrert i denne regnbuefiguren, utformet av Margaret Whitehead og Göran Dahlgren fra 1992.
Utjevne forskjeller
Målet er ikke utelukkende å bedre den gjennomsnittlige helsen eller maksimere den totale helsen i samfunnet, men å utjevne sosiale helseforskjeller.
Det betyr blant annet at alle skal ha de samme mulighetene til utfoldelse og mestring.
Det å utjevne sosiale forskjeller innen helse er et viktig prinsipp, og folkehelseloven er tuftet på helse i alt vi gjør.
Forebygging framfor reparasjon
I folkehelsearbeidet handler det i vel så stor grad om å forebygge sykdom, så å behandle sykdom. I praksis bør vi ha fokus på tiltak som er tilgjengelig for all og virker forebyggende.
Likevel må slike tiltak også kombinerer dette med tiltak som er rettet mot sårbare grupper og individer hvor for eksempel sykdom allerede er inntruffet.
Altså, ved å forebygge på et tidlig stadium vil vi få færre mennesker i andre enden som har behov for behandling.
Viktige lover og forskrifter i arbeidet:
Folkehelseoversikten
I henhold til folkehelseloven skal vi ha oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen. Da utarbeides vi et oversiktsdokument.
Dette er et arbeid som gjennomføres hvert fjerde år innen nytt kommunestyre konstitueres, og er nå i gang i Senja kommune.
- Det skal utformes et dokument som skal ligge til grunn, som et oppdatert kunnskapsgrunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.
- Videre skal overordnede mål og strategier i kommuneplaner fastsettes på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget.
- I tillegg skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
- At dokumentet skal utformes hvert fjerde år, betyr at utviklingstrekk kan komme klarere frem.
- Oversikten er viktig for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen.
Folkehelsearbeid handler blant annet om lokale prosesser, forankring og engasjement. Her deltakere på ett av flere temamøter nylig, for å kartlegge erfaringsbasert kunnskap.
Hvordan gjennomføre prosessen
Oversikten skal blant annet baseres på nasjonal statistikk og forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og annen data fra kommunens tjenester og brukerkunnskap og brukermedvirkning.
Oversiktens overordnede temaer er
- Befolkningssammensetning
- Oppvekst og levekårsforhold
- Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
- Skader og ulykker
- Helserelatert atferd helsetilstand
Folkehelsearbeid handler blant annet om lokale prosesser, forankring og engasjement.
Medvirkning fra befolkningen regnes som et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet. Slik medvirkning kan for eksempel komme fra enkeltpersoner, lokale interessegrupper, frivillige organisasjoner eller bedrifter.
Medvirkning handler blant annet om individers og lokalmiljøers påvirkning av beslutninger som angår deres helse.
Nyhetssaker